I dagens verden har San Remo-konferansen tatt en grunnleggende rolle i samfunnet. Enten som et diskusjonstema, som hovedperson i en viktig begivenhet eller som en representativ figur i et spesifikt område, har San Remo-konferansen fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikken, har San Remo-konferansen vist seg å være et relevant tema som fortjener å bli analysert og diskutert. I denne artikkelen vil vi fordype oss i San Remo-konferansens verden og utforske dens betydning og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet.
San Remo-konferansen var et møte avholdt i San Remo i Italia 19.–26. april 1920 mellom første verdenskrigs allierte seiersmakters ledende menn i øyemed å klargjøre en rekke spørsmål etterlatt åpne etter krigen og konferansen i Paris i 1919. Her gav man en preliminær behandling av blant annet det tyske krigsskadeserstatningsspørsmålet, oppdelningen av det i krigen beseirede osmanske rike og fredsslutningen med Tyrkia.
Til stede var representanter fra Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan, samt USA som observatør. Her ble besluttet at Frankrike skulle få mandat for Syria og Libanon, Det franske mandatet for Syria og Libanon, og at Storbritannia skulle få mandat for Mesopotamia (Irak) og Palestina, Palestinamandatet. Vedrørende sistnevnte bekreftet de allierte den såkalte Balfourerklæringen om et «jødenes nasjonale hjem» der. Til Frankrike ble det gitt oppdrag om militær beskyttelse av Kilikia, og Italia fikk en lignede oppgave i Adana. Konferansen godkjente også i store trekk fredsvilkårene for Tyrkia som så ble undertegnet i Sèvres 10. august 1920.