Samuel de Champlain

I dagens verden er Samuel de Champlain et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Enten på et personlig, profesjonelt eller sosialt nivå, har Samuel de Champlain fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning og betydning har skapt en kontinuerlig debatt og en konstant interesse for å forstå implikasjonene. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Samuel de Champlain vært en kilde til studier, analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Samuel de Champlain og dens innflytelse på dagens samfunn.

Samuel de Champlain
Fødtca. 13. aug. 1567Rediger på Wikidata
Hiers-Brouage
Død25. des. 1635[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Québec
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, geograf, militært personell, politiker, diplomat, soldat Rediger på Wikidata
Embete
  • Ny-Frankrikes guvernør (1626–1629)
  • Ny-Frankrikes guvernør (1633–1635) Rediger på Wikidata
EktefelleHélène Boullé
NasjonalitetKongeriket Frankrike
GravlagtQuébec
Medlem avCompany of One Hundred Associates
UtmerkelserPerson of National Historic Significance (1929)[5]
Signatur
Samuel de Champlains signatur
Samuel de Champlain på Commons

Samuel de Champlain (født 1567 i Brouage nær Rochefort i det daværende Saintonge i Frankrike død 25. desember 1635 i Québec) var en fransk sjøoffiser og utforsker. Han grunnla kolonier i Nord-Amerika, inkludert Québec by. Han kalles «Ny-Frankrikes far».

Han var en sønn av en marinekaptein.[trenger referanse] Han ble også respektert på grunn av sine gode navigatørferdigheter. Han hadde stor innflytelse i åpningen for fransk handel til Nord-Amerika; blant annet organiserte han handelsselskaper for å drive pelshandel med indianere i landets indre. Han blir kalt «Ny-Frankrikes far» fordi han viet sitt liv til å skape et fransk rike i Canada og kalte det Ny-Frankrike.

I 1593 var Samuel de Champlain med i en ekspedisjon til Canada og utforsket St. Lawrenceelven helt opp til Lacinefossen. Da han kom hjem til Frankrike, fikk han kong Henrik IV til å finansiere en ekspedisjon for å kolonisere området langs St. Lawrenceelven. Champlain seilte ut med 28 ledsagere, dro oppover elven og grunnla en handelsstasjon i 1608. Den ble til byen Québec, Canadas første by. Han fortsatte å utforske området og ble værende i Canada resten av sitt liv.

I 1663, 28 år etter hans død, ble Québec hovedstad i Ny-Frankrike.

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-de-Champlain, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ GeneaStar, oppført som Samuel De Champlain, GeneaStar person-ID desamuel
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0017330
  4. ^ The Canadian Encyclopedia, Canadian Encyclopedia artikkel-ID samuel-de-champlain
  5. ^ Directory of Federal Heritage Designations, National Historic People ID 1250, besøkt 5. desember 2022

Litteratur

  • David Hackett Fischer (2008). Champlain's Dream. New York: Simon and Schuster. 
  • Champlain. The Birth of French America. Montreal: McGill-Queen's University Press. 2004. 
  • Samuel Eliot Morison (1972). Samuel de Champlain. Father of New France. New York: Little Brown. 
  • Cicero T. Ritchie (1962). The First Canadian. The Story of Champlain. New York: St. Martin's Press. 
  • Hans-Otto Meissner (1966). Kundschafter am St.-Lorenz-Strom. Die Abenteuer des Samuel de Champlain nach alten Dokumenten neu erzählt. Stuttgart, Gütersloh: Cotta, Bertelsmann.  (Bertelsmann 1976. Weitere häufige Auflagen, auch mit wechselnden Untertiteln)