I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Samuel Wilberforce og alt dette konseptet eller personen har å tilby. Fra sin historiske opprinnelse til dens relevans i dag, har Samuel Wilberforce spilt en grunnleggende rolle i ulike sider av samfunnet. Gjennom disse sidene vil vi analysere dens innvirkning på kultur, teknologi, politikk og mange andre områder. I tillegg vil vi fordype oss i dens forskjellige fasetter, undersøke hvordan Samuel Wilberforce har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å påvirke livene våre. Gjør deg klar til å fordype deg i en oppdagelsesreise gjennom dette spennende emnet, der vi vil utforske dets betydning, dets implikasjoner og dets relevans i den moderne verden.
Samuel Wilberforce | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. sep. 1805[1][2][3][4]![]() Clapham Common[5][6] | ||
Død | 19. juli 1873[1][2][3][4]![]() Dorking | ||
Beskjeftigelse | Prest, skribent ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Oriel College | ||
Ektefelle | Emily Sargent (1828–ukjent)[7][8] | ||
Far | William Wilberforce[7] | ||
Mor | Barbara Spooner Wilberforce[7] | ||
Søsken | Robert Isaac Wilberforce[7] Henry William Wilberforce[7] Elizabeth Wilberforce[7] William Wilberforce[7] Barbara Wilberforce[7] | ||
Barn | Ernest Wilberforce[7][9] Basil Wilberforce[7] Reginald Garton Wilberforce[7][9] Emily Charlotte Wilberforce[7] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Winchesterkatedralen | ||
Medlem av | Royal Society | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
Samuel Wilberforce (født 7. september 1805 i London, død 19. juli 1873 i Dorking i Surrey) var en britisk teolog og anglikansk biskop. Han var sønn av William Wilberforce.
Wilberforce studerte i Oxford, ble i 1830 pastor i Brightstone (på øya Wight) og i 1845 domprost i Westminster. Wilberforce var forkjemper for at Oxford skulle bli et religiøst lærested, og var motstander av den ungen garden av naturvitere som ønsket å studere naturvitenskap uavhengig av presteyrket. Striden toppet seg med debattene i etterkant av publiseringen av Charles Darwins Artenes opprinnelse i 1859, hvor Wilberforce sto på tradisjonalistenes side mot blant annet botanikeren Joseph Dalton Hooker og zoologen Thomas Henry Huxley.[10]
Han ble biskop i Oxford, hvorfra han i 1869 ble forflyttet til bispedømmet Winchester.
Han døde ved fall fra hesten under et ritt i Dorking.