Sametielva

I denne artikkelen vil vi utforske Sametielva fra ulike perspektiver, og fordype oss i dens betydning, innvirkning og relevans i dagens samfunn. Sametielva er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og gjennom denne detaljerte analysen søker vi å belyse dets mange fasetter. Fra historien til fremtiden, gjennom dens implikasjoner i kultur, politikk og økonomi, vil vi gå inn i et univers av muligheter og utfordringer. Gjør deg klar til å oppdage alt du trenger å vite om Sametielva og dens innflytelse på den moderne verden.

Sametielva
Husmoseelv
Sámetjohka
Samettijoki
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneSør-Varanger
Lengde hovedløp16,2 km[1]
Lengde totalt41,9 km[2][a]
Nedbørfelt257,1 km²[2]
Middelvannføring2,88 m³/s[2]
StartLille Sameti
  – Høyde95 moh.
  – Koord.   69°27′31″N 29°38′24″Ø
Fjerneste kildeTjern nordøst for Skálvejávri
  – Høyde194 moh.
  – Koord.   69°35′59″N 29°49′52″Ø
  – VannstrengNavnløs bekk - Skálvejávri - Čievanjohka - Store Sameti - Lille Sameti - Sametielva
MunningSkogvatn i Pasvikelva
  – Høyde32 moh.
  – Koord.   69°23′33″N 29°44′16″Ø
SideelverGaivobekken, Malbekken
InnsjøerStore Sameti, Lille Sameti, Holmvatnet, Store Oksvatnet
Kart
Sametielva
69°23′33″N 29°44′16″Ø

Sametielva (også kalt Husmoseelv, nordsamisk: Sámetjohka, kvensk: Samettijoki)[3] er ei elv i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Den er ei sideelv til Pasvikelva og er 16,2 kilometer lang (41,9 km regnet fra fjerneste kilde).

Sametielva krysses av Fylkesvei 885 ved grenda Sameti, en drøy kilometer før munningen. Dette er det eneste tekniske inngrep av noen betydning langs elva.

Elvas løp

Elva har sine øverste kilder på fjellplatået mellom Sandnesdalen og Langfjorden, hvor flere små bekker samles i Skálvejávri. Elva, som her kalles Čievanjohka, renner sørover og passerer gjennom en rekke mindre innsjøer før den munner ut i Store Sameti. En kort elvestubb fører videre til Lille Sameti, utspring for selve Sametielva, som renner ut fra nordøst i innsjøen. I sørenden av Lille Sameti ligger også munningen til Okselva, Sametielvas andre hovedtilløp. Sametielva renner ganske raskt på den første kilometeren eller så, men roer seg deretter ned og snur gradvis mot sør. Den munner ut i Skogvatn i Pasvikelva ved Samettiniemi, et par kilometer sørvest for Melkefoss.

Naturmiljø

Naturmiljøet langs Sametielva skiller seg ut fra den tørre furuskogen som dominerer i det meste av Pasvikdalen. Den er den største sideelva på norsk side og har lange meanderende områder omgitt av gamle kroksjøer, elveører og flommarker. Det meanderende partiet av elva er helt uberørt av inngrep. I et ellers relativt monotont skogs- og myrlandskap er elva et viktig habitat for både planter og dyr, og har en rekke arter som ikke er vanlige i området for øvrig. Langs elva finnes mange naturtyper knyttet til vann og vassdrag, og den har gode bestander av ørret. Elvebreddene er skogkledte, for det meste med gråor og bjørk.[4][5]

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ NVE Atlas oppgir total lengde til 42,6 kilometer, men dette inkluderer også en strekning på 0,5 kilometer i tjernet elva har utspring fra, samt en strekning på 0,2 kilometer fra elvas munning til Pasvikelvas teoretiske midtlinje i Skogvatn.

Referanser

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. august 2024
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. august 2024
  3. ^ «Sametielva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 16. juni 2017. 
  4. ^ Geir Arnesen, Gunn-Anne Sommersel, Gunnar Kristiansen (2012). Ecofact rapport 171: Kartlegging av naturtyper i Sør-Varanger. Munkelvdalen, Bugøynesområdet, Pasvik og utvalgte kulturlandskap (PDF). Fylkesmannen i Finnmark. s. 95. ISBN 978-82-8262-169-4. 
  5. ^ (no) Sametielva i Miljødirektoratets nettsted Naturbase

Eksterne lenker