Salzach
I dagens verden har Salzach blitt et tema av stor betydning og interesse. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans på arbeidsplassen eller sin innflytelse på populærkulturen, har Salzach klart å fange oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til allmennheten har Salzach posisjonert seg som et tema for konstant diskusjon og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Salzach, for å gi en fullstendig og detaljert analyse av dens betydning i dag.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Salzach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Salzach 47°18′00″N 12°06′57″Ø | |||
Salzach (uttales «zalts-ax») er den største elven i den østerrikske delstaten Salzburg. Som en høyre (sydlig) bielv til Inn hører den til Donaus tilsigsfelt. Salzach springer ut på 2470 meters høyde i Kitzbühel-Alpene ved fjellet Salzachgeier og munner 225 km senere ved Braunau ut i Inn.
På veien renner Salzach først østover gjennom landskapene Pinzgau og Pongau, bryter så ved juvet Pass Lueg nordover gjennom De nordlige kalkalper, passerer byen Salzburg, og danner herfra grensen mellom Østerrike (Salzburg samt Oberösterreich) og Tyskland (Bayern). De viktigste bielvene er Königsseeache og Saalach på venstre side, og Habach, Gasteiner Ache og Lammer på høyre side. Tilsigsfeltet er på 6700 km². Avløpet ved munningen er i årsgjennomsnitt 250 m³ per sekund.
Ved sideelva Kapruner Ache ligger Kaprun vannkraftverk fra 1955, som har en installert effekt på 813 MW.
Navnet (Salz-ach = «salt-elv») kommer av at elven ble brukt for å fløte salt fra de tallrike saltgruvene i området.