Salome (disippel)

I dagens verden har Salome (disippel) blitt en sak som får mer og mer aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk til vitenskap, kultur og teknologi har Salome (disippel) skapt stor interesse og debatt blant både eksperter og innbyggere. Uansett om det er en historisk figur, en vitenskapelig oppdagelse eller et kulturelt fenomen, har Salome (disippel) fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike tilnærmingene og perspektivene som finnes rundt Salome (disippel), og undersøke dens innvirkning på hverdagen vår.

Salome (til høyre), Maria Klopas og Johannes. Utsnitt av Rogier van der Weydens Nedtagelsen fra korset, 1435.

Salome, også kjent som «Maria Salome» eller «Salome fra Galilea», nevnes i Markusevangeliet som en av dem som var til stede ved Jesu korsfestelse og senere fant graven hans tom. Senere ble hun identifisert med kvinner som ikke navngis i Bibelen, som konen til Sebedeus og mor til apostlene Jakob og Johannes: «Da kom Sebedeus-sønnenes mor til sammen med begge sønnene, kastet seg ned for ham og ville be ham om noe.»[1]

I Markus 15,40 står om kvinnene som møtte til korsfestelsen: «Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses.»[2] I Markus 16,1 står om de samme tre kvinnene: «Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.»[3]

Ifølge det helt uhistoriske Jakobs protoevangelium var Salome halvsøster til jomfru Maria og Maria Klopas, «de tre Maria'er» som alle var døtre av Anna av Jerusalem, men med hver sin far.[4]

Referanser

  1. ^ Matt 20,20, nettbibelen.no
  2. ^ Mark 15,40, nettbibelen.no
  3. ^ Mark 16,1, nettbibelen.no
  4. ^ Sherry L. reames: Legends of St. Anne, Mother of the Virgin Mary