Salme 22

I dagens artikkel skal vi utforske virkningen av Salme 22 på vårt moderne samfunn. Salme 22 har vært et tema for interesse og debatt i lang tid, og dets påvirkning kan sees i en rekke sammenhenger, fra den politiske og sosiale sfæren, til den kulturelle og teknologiske. Etter hvert som vi går dypere inn i dette emnet, vil vi fordype oss i dets historiske opphav, dets nåværende implikasjoner og dets potensial til å forme fremtiden. Gjennom detaljert analyse og kritisk vurdering søker vi å belyse Salme 22 og dens betydning for vår samtids virkelighet.

Salme 22 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Den regnes i forskningen for å være en individuell klagesalme som har blitt redigert flere ganger og utviklet seg til å bli en kollektiv klagesalme med eskatologiske innslag. Salme 22 er en av de salmene som oftest er sitert ellers i Bibelen, særlig i Deutero-Jesaja (Jesaja 40-66) og i de nytestamentlige beretningene om Jesu lidelse og død.


Bakgrunn og tilblivelse

Utviklingen av teksten i Salme 22 har på grunnlag av formkritiske analyser vanligvis blitt delt i tre redaksjonelle hovedsjikt.[1] Grunnsjiktet blir vanligvis identifisert som vers 2-3 og 7-23 som utgjør en klassisk individuell klage, av den type vi kjenner omfattende eksempler av fra Den nære orient. Disse tekstene er blitt brukt som tradisjonelle bønnetekster for mennesker i nød. I forbindelse med at salmen ble en del av et nasjonalt gjenreisingsprosjekt etter Israels eksil i Babylon (586 f. Kr. til 538 f. Kr.), ble vers 4-6 og 24-27 lagt til for å sammenføye privatreligionen og den offentlige religionen i Israel. Ved å henvise til historien og fedrene (v4-6), og ved å love kollektiv innsats etter bønnhørelsen (v24-27) gjorde man bruken av Salmen også til en erklæring om anerkjennelse av nasjonen og dens historie. Det siste sjiktet (v28-32) ble så lagt til ved inngangen til Hellenistisk tid da tradisjonene i jødedommen i større grad ble overlevert i lukkede religiøse grupperinger. I dette sjiktet ser man universalistiske og eskatologiske momenter som ikke passer inn verken i grunnsjiktet eller i de nasjonale anliggender man finner i mellomsjiktet. Det kan regnes for overveiende sannsynlig at salmen har vokst i den orden som her skisseres, men tidsangivelsene er usikre.[2] Det regnes som svært usannsynlig at salmen skal være skrevet «av David» som overskriften antyder. Det regnes å være et tillegg for å stimulere senere leseres fantasi, og derved å gjøre teksten til en del av fortellingene om nasjonalhelten David.[3]

Teksten

Salme 22 NO 1978/85

Overskrift – vers 1 (Hellenistisk tid)

Salme 22 Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind». En Davids-salme.
Grunnsjikt – 2-3; 7-23 (Monarkisk tid?)
2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Hvorfor er du så langt borte fra meg?A
Hvorfor hjelper du ikke når jeg klager min nød?
3 Jeg roper om dagen, GudB – du svarer ikke,
og om natten, men jeg får ikke ro.
Nasjonalt tillegg – 4-6; 24-27 (Babylonsk/Persisk tid?)
4 Men du er hellig,
du som tronerC over Israels lovsanger.
5 Til deg satte fedrene sin lit,
de stolte på deg, og du fridde dem ut.
6 De ropte til deg og ble berget,
de stolte på deg og ble ikke skuffetD.
Grunnsjikt – 2-3; 7-23 (Monarkisk tid?)
7 Men jeg er en makk og ikke en mann,
spottet av mennesker, foraktet av folkE.
8 Alle som ser meg, håner meg,
vrenger munnen og rister på hodet:
9 «Han har overgitt sin sakF til Herren.
Nå får han utfri og berge ham,
for han har ham jo så kjær!»
10 Ja, du drog meg fram av mors liv
og la meg trygtG ved hennes bryst.
11 Fra fødselen av ble jeg overlatt til deg,
fra mors liv har du vært min Gud.H
12 Så gå ikke fra meg, for nøden er nær,
og det er ingen som hjelper.
13 SterkeI okser omringer meg,
Basan-stuter flokker seg rundt meg.
14 De sperrer opp gapet imot meg
som rovgriske, brølende løver.
15 Min kraft er uttømt som vann,
alle mine ben har løsnet.
Mitt hjerte er blitt som voks,
det har smeltet i mitt bryst.
16 Min strupeJ er tørr som et potteskår,
og tungen klistrer seg til ganen.
Du legger meg i dødens støv.
17 Ja, hunder samler seg omkring meg,
en flokk av voldsmenn omringer meg;
de gjennomborerK mine hender og føtter.
18 Hvert ben i min kropp kan jeg telle,
folk stirrer på meg med skadefryd.L
19 De deler mine klær mellom seg
og kaster lodd om min kappe.
20 Men, Herre, vær ikke langt ifra meg,
skynd deg å hjelpe meg, du min styrke!M
21 Redd mitt liv fra sverdet,
det beste jeg har, fra hundenes vold!
22 Frels meg fra løvens gap
og fra villoksens horn!
Du bønnhører meg.N
23 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre,
lovsynge deg i menigheten:
Nasjonalt tillegg – 4-6; 24-27 (Babylonsk/Persisk tid?)
24 «Pris Herren, dere som frykter ham,
all Jakobs ætt, gi ham ære!
Ja, skjelv for ham, hele Israels ætt!
25 For han har ikke ringeaktet en stakkar
eller vendt seg fra ham når han var i nød.
Han skjulte ikke sitt ansikt for ham,
men hørte da han ropte til ham.»
26 I den store forsamling
kommer min lovsang fra deg.
Jeg vil oppfylle mine løfter
blantO dem som frykter deg.
27 De hjelpeløse skal spise seg mette,
de som søker Herren, skal prise ham.
Måtte deres hjerter alltid leve!
Eskatologisk tillegg – 28-32 (Hellenistisk tid?)
28 I alle land skal de minnes dette
og vende om til Herren;
ja, alle folk og ætterP
skal bøye seg og tilbe ham.
29 For kongeveldet hører Herren til,
han rår over folkeslagene.
30 Ja, alle de mektige på jorden
skal bøye seg og tilbe ham;Q
alle de som fór ned i støvet,
skal bøye kne for ham.
Jeg vil leve for Herren,
31 min ætt skal tjene ham
og vitne om ham for kommende slekter.
32 Til nye ættledd skal de fortelle
at han grep inn til frelse.R

1 לַמְנַצֵּחַ, עַל-אַיֶּלֶת הַשַּׁחַר; מִזְמוֹר לְדָוִד.

2 אֵלִי אֵלִי, לָמָה עֲזַבְתָּנִי; רָחוֹק מִישׁוּעָתִי, דִּבְרֵי שַׁאֲגָתִי.

3 אֱלֹהַי--אֶקְרָא יוֹמָם, וְלֹא תַעֲנֶה; וְלַיְלָה, וְלֹא-דֻמִיָּה לִי.

4 וְאַתָּה קָדוֹשׁ-- יוֹשֵׁב, תְּהִלּוֹת יִשְׂרָאֵל.

5 בְּךָ, בָּטְחוּ אֲבֹתֵינוּ; בָּטְחוּ, וַתְּפַלְּטֵמוֹ.

6 אֵלֶיךָ זָעֲקוּ וְנִמְלָטוּ; בְּךָ בָטְחוּ וְלֹא-בוֹשׁוּ.

7 וְאָנֹכִי תוֹלַעַת וְלֹא-אִישׁ; חֶרְפַּת אָדָם, וּבְזוּי עָם.

8 כָּל-רֹאַי, יַלְעִגוּ לִי; יַפְטִירוּ בְשָׂפָה, יָנִיעוּ רֹאשׁ.

9 גֹּל אֶל-יְהוָה יְפַלְּטֵהוּ; יַצִּילֵהוּ, כִּי חָפֵץ בּוֹ.

10 כִּי-אַתָּה גֹחִי מִבָּטֶן; מַבְטִיחִי, עַל-שְׁדֵי אִמִּי.

11 עָלֶיךָ, הָשְׁלַכְתִּי מֵרָחֶם; מִבֶּטֶן אִמִּי, אֵלִי אָתָּה.

12 אַל-תִּרְחַק מִמֶּנִּי, כִּי-צָרָה קְרוֹבָה: כִּי-אֵין עוֹזֵר.

13 סְבָבוּנִי, פָּרִים רַבִּים; אַבִּירֵי בָשָׁן כִּתְּרוּנִי.

14 פָּצוּ עָלַי פִּיהֶם; אַרְיֵה, טֹרֵף וְשֹׁאֵג.

15 כַּמַּיִם נִשְׁפַּכְתִּי-- וְהִתְפָּרְדוּ, כָּל-עַצְמוֹתָי: הָיָה לִבִּי, כַּדּוֹנָג; נָמֵס, בְּתוֹךְ מֵעָי.

16 יָבֵשׁ כַּחֶרֶשׂ, כֹּחִי, וּלְשׁוֹנִי, מֻדְבָּק מַלְקוֹחָי; וְלַעֲפַר-מָוֶת תִּשְׁפְּתֵנִי.

17 כִּי סְבָבוּנִי, כְּלָבִים: עֲדַת מְרֵעִים, הִקִּיפוּנִי; כָּאֲרִי, יָדַי וְרַגְלָי.

18 אֲסַפֵּר כָּל-עַצְמוֹתָי; הֵמָּה יַבִּיטוּ, יִרְאוּ-בִי.

19 יְחַלְּקוּ בְגָדַי לָהֶם; וְעַל-לְבוּשִׁי, יַפִּילוּ גוֹרָל.

20 וְאַתָּה יְהוָה, אַל-תִּרְחָק; אֱיָלוּתִי, לְעֶזְרָתִי חוּשָׁה.

21 הַצִּילָה מֵחֶרֶב נַפְשִׁי; מִיַּד-כֶּלֶב, יְחִידָתִי.

22 הוֹשִׁיעֵנִי, מִפִּי אַרְיֵה; וּמִקַּרְנֵי רֵמִים עֲנִיתָנִי.

23 אֲסַפְּרָה שִׁמְךָ לְאֶחָי; בְּתוֹךְ קָהָל אֲהַלְלֶךָּ.

24 יִרְאֵי יְהוָה, הַלְלוּהוּ-- כָּל-זֶרַע יַעֲקֹב כַּבְּדוּהוּ;וְגוּרוּ מִמֶּנּוּ, כָּל-זֶרַע יִשְׂרָאֵל.

25 כִּי לֹא-בָזָה וְלֹא שִׁקַּץ, עֱנוּת עָנִי-- וְלֹא-הִסְתִּיר פָּנָיו מִמֶּנּוּ;וּבְשַׁוְּעוֹ אֵלָיו שָׁמֵעַ.

26 מֵאִתְּךָ, תְּהִלָּתִי: בְּקָהָל רָב--נְדָרַי אֲשַׁלֵּם, נֶגֶד יְרֵאָיו.

27 יֹאכְלוּ עֲנָוִים, וְיִשְׂבָּעוּ-- יְהַלְלוּ יְהוָה, דֹּרְשָׁיו;יְחִי לְבַבְכֶם לָעַד.

28 יִזְכְּרוּ, וְיָשֻׁבוּ אֶל-יְהוָה-- כָּל-אַפְסֵי-אָרֶץ;וְיִשְׁתַּחֲווּ לְפָנֶיךָ, כָּל-מִשְׁפְּחוֹת גּוֹיִם.

29 כִּי לַיהוָה, הַמְּלוּכָה; וּמֹשֵׁל, בַּגּוֹיִם.

30 אָכְלוּ וַיִּשְׁתַּחֲווּ, כָּל-דִּשְׁנֵי-אֶרֶץ-- לְפָנָיו יִכְרְעוּ, כָּל-יוֹרְדֵי עָפָר;וְנַפְשׁוֹ, לֹא חִיָּה.

31 זֶרַע יַעַבְדֶנּוּ; יְסֻפַּר לַאדֹנָי לַדּוֹר.

32 יָבֹאוּ, וְיַגִּידוּ צִדְקָתוֹ: לְעַם נוֹלָד, כִּי עָשָׂה.

Filologiske kommentarer til den norske oversettelsen 1978/85 (NO)

  • A. Vers 2B. En mer ord for ord oversettelse ville lyde «Langt borte fra min frelse er min klages ord.» som Norsk oversettelse 1930 (N30), eller mer dramatisk «Langt fra min befrielse lyder ordene av mine smerteskrik». (NO er her en fri videretolkning av teksten).
  • B. Vers 3 - Norsk oversettelse (NO) «Gud» oversettes fra hebraisk elohaj (אֱלֹהַי) som direkte oversatt betyr «mine guder». Gud omtales gjerne i flertallsform i Det gamle testamente, men da helst som elohim (אֱלֹהִים). Eiendomspronomenet «min» mangler i NO.
  • C. V4B - NO oversetter «...troner over Israels lovsanger» verbet yosheb (יוֹשֵׁב) betyr «å sitte» eller «å bo». «Å sitte» kan tolkes i retning av å sitte på trone eller å trone, men det står ingenting om en trone i teksten. Man kan forøvrig finne forestillingen om at Jahve sitter på en trone i Jesaja 6:1 og 1 Kong 22:19, men ikke i denne teksten.
  • D. V6B - NO oversetter «...de ble ikke skuffet». Det hebraiske ordet bosh (בוֹשׁ) betyr «å bli til skamme», så teksten burde oversettes i retning av N30s: «de blev ikke til skamme».
  • E. V7B - NO oversetter «...foraktet av folk». Det hebraiske ordet am (עָם) blir vanligvis benyttet om Israels stammer eller Israel som Guds folk, i motsetning til de andre folk som omtales som gojim (גּוֹיִם) - «folkeslag». Det vil derfor være mer i tråd med grunnteksten å oversette dette med: «og en skam for slekten».
  • F. V9A - NO starter «Han har overgitt sin sak...» Det første verbet: gol (גֹּל) står i imperativ og betyr «å rulle», metaforisk for «å løpe».[4] En ord for ord oversettelse vil kunne lyde: «Løp til Herren, han vil redde ham...» Det er en overgang mellom 2 person imperativ og 3. person i dette verset, som ikke ivaretas verken av NO eller av Septuaginta (LXX). NO har også fjernet imperativen.
  • G. V10B - NO «...la meg trygt ved...» mabtichi (מַבְטִיחִי) bør trolig oversettes «...gav meg trygghet ved...»[5]
  • H. V11B - NO «...fra mors liv har du vært min Gud.» Både den masoretiske tekst (MT = Hebraisk standardtekst) og LXX gjør bruk av dobbel vokativ henvendelse: «...min Gud, du!» (MT:אֵלִי אָתָּה; LXX: θεος μου ει συ). Den norske oversettelsen er ikke en henvendelse, men en erklæring.
  • I. V13A - NO «Sterke okser...» Både i MT og i LXX står det «Mange okser...» (MT:פָּרִים רַבִּים; LXX μοσχοι πολλοι). Det er vanskelig å se noen grunn til denne feiloversettelsen, den finnes heller ikke i rådende engelske oversettelser som NIV eller RSV.
  • J. V16A - NO «Min strupe...» - både i MT og i LXX står det «Min kraft...» (כֹּחִי; η ισχυς μου).
  • K. V17C - NO «...gjennomborer...» (også LXX og Det nye testamente) kaari (כָּאֲרִי) Oversettes etter jødisk tradisjon med «...som en løve...». Sannsynligvis vil en riktigere oversettelse være bygget på en arabisk rot kor og bety «de har bundet». Debatten rundt dette har vært særdeles heftig fordi verset blant kirkefedrene ble regnet som en av de viktigste profetiene for Jesu korsfestelse (Matt 27:31 et. al.).[6]
  • L. V18B – NO «...med skadefryd». Dette står ikke i den hebraiske teksten, og må derfor ses på som en utbrodering.
  • M. V20B - NO «...beste...». Det står egentlig «...mitt eneste...» (MT:יְחִידָתִי; LXX μονογενη).
  • N. V22B - NO «...bønnhører...». Den hebraiske roten anah (ענה) bør trolig oversettes «å ydmyke» heller enn «å svare» som LXX og de engelsk Revised Standard Version (RSV) og New International Version (NIV).
  • O. V26D - NO «...blant...». Det hebraiske ordet neged (נֶגֶד) betyr «overfor». Teksten synes å henspille på et alvorlig løfte som er gitt til forsamlingen - og ikke til Gud som i NO.
  • P. V28C - NO «...folk og ætter...». På hebraisk står det «jordens ender» (אַפְסֵי-אָרֶץ) i tillegg til «stammer» (מִשְׁפְּחוֹת).
  • Q. V30A - NO (og RSV) mangler oversettelse av MT akelo (אָכְלוּ) «de spiser». Både LXX, King James Version (KJV), NIV relaterer et måltid til tilbedelsen.
  • R. V32 - NO mangler at slekten i MT skal forkynne «hans rettferdighet» tsidqato (צִדְקָתוֹ). Det står også i MT at det er hans «gjerning» asah (עָשָׂה) som skal forkynnes, ikke hans «frelse» som i NO.

Noter

  1. ^ Marko Marttila, Collective reinterpretation in the Psalms : a study of the redaction history of the Psalter (Tübingen: Mohr Siebeck, 2006). s. 101f; Hermann Spieckermann, Heilsgegenwart. Eine Theologie der Psalmen (Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1989). s. 243; Hossfeld, F.-L. and E. Zenger (1993). Die Psalmen. Psalm 1-50, Ecther Verlag s. 144.
  2. ^ Marttilas og Hossfelds oppsett er det samme som dette, Spieckermann mener at v9-10 er en egen første tilføyelse. Både Marttila og Hossfeldt regner at flere enkeltord er blitt lagt til av ulike grunner gjennom tidene.
  3. ^ Childs, B. S. (1971). "Psalm Titles and Midrashic Exegesis". Journal of Semitic Studies 16: p. 137-150.; Preuss, H. (1959). "Die Psalmenüberschriften in Targum und Midrasch". Zeitschrift für Alttestamentlichen Wissenschaft 71: 144-145.; Wilson, G. H. (1985). The editing of the Hebrew Psalter. Scholars Press. Chico, Calif. p. 63f
  4. ^ Hal1794 גֹּל
  5. ^ Hal1165 בטח
  6. ^ Kaltner, J. (1998). Psalm 22: 17b: Second guessing `the old guess.' Journal of Biblical Literature, Society of Biblical Literature. 117: 503.