I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til STS-101, og utforske dens mange fasetter og betydninger. Fra en historisk til en moderne tilnærming skal vi analysere hvordan STS-101 har satt sitt preg på ulike sider av samfunnet. Gjennom forskning og vitnesbyrd vil vi avdekke de ulike perspektivene som finnes rundt STS-101, slik at leseren kan få en bred og berikende visjon om dette temaet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i en oppdagelsesreise og refleksjon om STS-101.
STS-101 | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Romferge | Atlantis | ||
Mannskap | 7 | ||
Oppskyting | 19. mai 2000 6:11 a.m. EDT | ||
Landing | 29. mai 2000 2:20 a.m. EDT | ||
Nyttelast | 1,801 kg | ||
Oppdragets lengde | 9 d 21 t 10 m 10 s | ||
Kurs | |||
Romvandring | EVA-1: 6 t 44 m | ||
Apogeum | 341 km | ||
Perege | 332 km | ||
Inklinasjon | 51,6 | ||
Omløpstid | 91 min | ||
Navigasjon | |||
Forrige oppdrag | STS-99 | ||
Neste oppdrag | STS-106 |
STS-101 er benevnelsen på en romferd med den amerikanske romfergen Atlantis.
Hovedmålet for STS-101 var å levere forsyninger til ISS, gjennomføre en romvandring, samt løfte høyde på romstasjonen sin bane fra 370 til 402 km.
Det ble tatt prøver av luft, karbondioksid, luftstrøm ombord. Mannskapet skiftet ut vifter, luftfilter, brannslukkingsapparat og røykdetektorer. Ferden inkluderte også en oppgradering av den russiske Srela-kranen på romstasjonen.
STS-101 var ellers svært lik STS-107 der Columbia gikk i oppløsning ved landing. En skade på en av flisene på romfergen ved oppskyting, skapte en sprekk der supervarm gass strømmet inn. Gassen gikk ikke særlig dypt, og skaden ble reprert etter landing. Dersom det hadde kommet dypere, ville romfergen blitt ødelagt ved landing, slik Columbia ble.
Ferden ble forøvrig den første der romfergen var utstyrt med glassvinduer i cockpit.
En romvandring (EVA) ble gjennomført mens Atlantis var koblet sammen med ISS.
EVA Nr. 1