I denne artikkelen skal vi utforske Río de Oro og dens innvirkning på samfunnet. Río de Oro er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid, og dets implikasjoner spenner over et bredt spekter av områder, fra teknologi til politikk, kultur og økonomi. Gjennom denne teksten vil vi analysere ulike aspekter ved Río de Oro, fra opprinnelsen til dens nåværende konsekvenser, og vi vil undersøke dens innflytelse i ulike kontekster, både lokalt og globalt. For å forstå dette fenomenet fullt ut, vil vi også vurdere ekspertuttalelser og attester fra de som har blitt påvirket av Río de Oro.
Río de Oro (spansk for «Gullelven», arabisk: وادي الذهب – wādī-að-ðahab, ofte transkribert til Oued Edhahab), er, sammen med Saguia el-Hamra, et av de to territoriene som utgjorde Spansk Sahara etter 1969. Området ble opprinnelig underlagt Spania sent på 1800-tallet. Navnet kommer av en øst-til-vestgående elv som opprinnelig skulle ha rent gjennom området. Elven var antatt å ha tørket ut – en wadi – som navnet viser til, eller å ha forsvunnet under bakken.
Navnet er en videreføring av det portugisiske navnet Rio do Ouro som ble gitt av portugisiske sjømenn, selv om det aldri har blitt funnet gull hverken i gulfvannet (sannsynligvis antatt å være del av elven), eller i nærområdet.
Med beliggenhet i sør i Vest-Sahara ligger territoriet mellom 26° nord, og 21° 20' sør. Området er omtrent 184 000 km² – to tredjedeler av Spansk Sahara. Den tidligere provinshovedstaden dannet av spanske kolonister var Villa Cisneros, mens byens navn under marokkansk administrasjon ble ad-Dakhla.
Slaget ved Río de Oro var et sjøslag mellom to skip, utkjempet i august 1914, under første verdenskrig. En britisk armert krysser angrep den tyske støttekrysseren SS «Kaiser Wilhelm der Grosse» utenfor den spanske kolonien.
I 1975 trakk spanierne seg fra området og Vest-Sahara ble delt mellom Mauritania og Marokko, selv om denne oppdelingen ble bestridt av Polisariofronten. Delelinjen gikk halvveis gjennom Río de Oro, og Marokko overtok den nordlige delen samt Saguia el-Hamra, og Mauritania annekterte den nedre tredjedelen som en provins med navn Tiris al-Gharbiyya (Vest-Tiris). Provinshovedstaden ble kalt Dakhla. Etter en katastrofal fireårskrig med Polisarioen, ga Mauritania opp Tiris al-Gharbiyya, trakk seg ut av Vest-Sahara, og lot Marokko og Polisarioen være eneste deltakere i konflikten. Konflikten har enda ikke blitt løst, selv om det har vært våpenhvile siden 1991.[1]
Området er i dag delt av Marokkos barriere i Vest-Sahara, med marokkansk okkupasjon vest for muren, mens den Polisario-kontrollerte Frisonen tilhører Den saharawiske arabiske demokratiske republikk i øst. Disse sonene ble midlertidige delområder etter en forhandling gjennom MINURSO-våpenhvilen.[2]
I Jon Michelets epos En sjøens helt - Blodige strender brukes Rio de Oro som navn på en stengt hemmelig aksjon utenfor Afrikas vestkyst