I denne artikkelen skal vi utforske i dybden Råjern og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Råjern er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid, og det er avgjørende å forstå dets implikasjoner og anvendelser i ulike sammenhenger. Fra sin innflytelse på helse til sin rolle i samfunnet, har Råjern vist seg å være et tema med økende interesse som fortjener å bli analysert i detalj. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de mange fasettene til Råjern og hvordan den har formet og vil fortsette å forme vår verden. Vi vil være spesielt oppmerksomme på nylige fremskritt knyttet til Råjern og hvordan disse aktivt påvirker vår livsstil. I tillegg vil vi identifisere mulighetene og utfordringene som oppstår fra Råjern og hvordan vi kan håndtere dem.
Råjern, eller (eldre) rujern[1], er innen metallurgi en sprø, ikke smibar jernlegering fremstilt ved smelting av jernmalm i masovn.[2] Etter at smeltet jern som tappes ut i bunnen av en masovn. Dette inneholder mye karbon (kullstoff, typisk mellom 3,8-4,7 %)[3], silikater og andre slaggstoffer og er derfor altfor sprøtt og hardt til å være brukbart. Prosessen der karbon- og urenhetsinnholdet i råjernet ble senket til under 2 % for å bli formbart kalles herding.[4] Det er viktig at det er noe karbon igjen, ettersom helt rent jern er altfor mykt. 1-2 prosent karbon er bra, da blir det passe hardt. Råjernet brukes ikke direkte til å forme gjenstander da det er for hardt.
I moderne stålproduksjon forekommer dette materialet kun som et mellomprodukt i flytende form med rundt 4,5 % karboninnhold, da under betegnelsen råjern. Betegnelsen råjern brukes i dag kun om støpejern, noe som normalt ikke skjer i moderne stålproduksjon, hvor råjernet får justert karboninnholdet og videreforedlet til råstål uten å størkne.[5]
(en) Pig iron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons