I dagens verden er Rytmisk gymnastikk en sak som har fått stor betydning i samfunnet. I flere år har Rytmisk gymnastikk vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og utdanning. Relevansen til Rytmisk gymnastikk ligger i dens innvirkning på menneskers daglige liv, samt dens innflytelse på utviklingen av samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi videre utforske rollen Rytmisk gymnastikk spiller i ulike aspekter av det moderne livet og undersøke hvordan dets tilstedeværelse fortsetter å forme miljøet og opplevelsene våre.
Rytmisk gymnastikk (RG, tidligere rytmisk sportsgymnastikk) er en sport med likheter til frittstående i turn, der utøverne gjennomfører et innøvd program til musikk. Programmet skal blant annet inneholde sprang, piruetter, balanseøvelser, bevegelighetsøvelser og artisteri, i samsvar med valgt musikk. Utøverne kan bruke redskapene ball, tau, ring, køller og vimpel, eller frittstående. Et program kan utføres individuelt eller som lag, i en tropp bestående av fem personer. Nå i nyere tid er det mulig å konkurrere i minitropp der du kan være to eller tre gymnaster, det kalles duo og trio.
Programmet dømmes av fire forskjellige dommergrupper; artisteri, D1-kroppstekniskevansker, D2-redskapstekniskevansker og utførelse. Det gis poeng, alt etter vanskelighetsgrad og utførelse. Til slutt legger man sammen poengene for et program med for eksempel ball, og når man har vist alle programmene (for eksempel ball, køller og ring) legger man sammen alle programmene.
Utøverne er minirekrutter fra det året de fyller fem, rekrutter fra det året de fyller 11, junior fra det året de fyller 13 og senior fra det året de fyller 16. I junior og senior individuell konkurrerer man i en av to ulike klasser med nasjonalt eller internasjonalt reglement. Individuelle program varer mellom 60 og 90 sekunder, mens et troppsprogram varer fra 2.15 til 2.30 min.
Rekrutter kan stille i tokamp, trekamp eller firekamp, de kjører da mellom to og fire programmer. Firkampen er kun åpen for andreårsrekrutter, trekampen for førsteårsrekrutter og tokampen for begge aldersgruppene.
I Junior kan man stille i tokamp i nasjonal klasse og 4-kamp i internasjonal klasse. I den nasjonale klassen er det blitt så mange deltagere at kun to program blir kjørt hver konkurranse. I senior nasjonal kan man kjøre 2-3 redskap der de to beste programmene teller.
Rytmisk gymnastikk kommer opprinnelig fra det tidligere Sovjetunionen, og det er også gymnaster fra disse landene som utmerker seg best internasjonalt i dag. Det arrangeres både EM og VM i RG, og idretten er også blitt en olympisk gren, første gang i 1984. Lori Fung fra CAN ble olympisk mester. I Norge arrangeres det Norges Cup og NM i Rytmisk gymnastikk samt en norgesfinale for gymnaster i nasjonal klasse.
Opprinnelig ble sporten kalt gymnastique moderne (GM), i 1980 ble dette endret til rytmisk sportsgymnastikk (RS), og i 2004 til rytmisk gymnastikk (RG).[1]
Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet i rytmisk gymnastikk
Norgesmestere i mangekamp:
År | Vinner |
---|---|
1975–1978 | Marianne Reme |
1979–1980 | Mette Guldberg |
1981 | Marianne Reme |
1982–1984 | Schirin Zorriassateiny |
1985–1989 | Victoria Ystborg |
1990 | Stine Østvold og Kristine Ingvaldsen |
1991 | Stine Østvold |
1992 | Kristine Ingvaldsen |
1993–1994 | Marianne Myhrer |
1995–1996 | Stine Østvold |
1997–1999 | Siri Kjeksrud |
2000 | Ina Berg |
2001 | Lene Bergersen |
2002–2003 | Rikke Müller |
2004–2005 | Lise Østeby |
2006–2008 | Hanna Kristine Bogetveit |
2009 | Marte Dobbertin Gram |
2010–2011 | Yngvild Rømcke |
2012–2016 | Emilie Holte |