I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Rundskriv, utforske dens forskjellige fasetter, dens innvirkning på _var2-feltet, og de ulike meningene og posisjonene som eksisterer rundt dette emnet. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dag har Rundskriv vekket interesse og debatt blant både eksperter og entusiaster. Gjennom en grundig og streng analyse vil vi søke å kaste lys over nøkkelaspekter ved Rundskriv, undersøke dens innflytelse på _var3 og dens potensial til å transformere fremtiden til _var4. Denne artikkelen har også som mål å gi leseren et fullstendig og balansert syn på Rundskriv, og tilbyr et flerdimensjonalt perspektiv som inviterer til refleksjon og åpen dialog.
Et rundskriv eller sirkulære (fra fransk lettre circulaire) er et brev eller annet skriv som ofte inneholder en orientering om en bestemt sak og som sendes til berørte parter.
Rundskriv kan både brukes i det offentlige og i bedrifter og organisasjoner. Statlige rundskriv om lovtolkninger er offentlig tilgjengelige, mens private rundskriv sjelden er ment for offentligheten.
Rundskriv er en nyere direkte oversettelse av det tradisjonelle ordet sirkulære.
Rundskriv kan blant annet betegne orienteringer fra en myndighet, typisk et departement eller direktorat, til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter.
Rundskriv inneholder typisk bestemmelser som er rettet til hierarkisk lavere plasserte institusjoner. Slike rundskriv utstedes med hjemmel i det bestående over–underordnelsesforhold som gir adgang til å gi tjenestlige ordrer. Rundskriv kan i motsetning til forskrifter ikke forplikte borgere direkte. Omvendt kan borgere i visse tilfelle i saker hvor det er til borgernes fordel, støtte rett på et rundskriv og dermed gjøre krav på en behandling som beskrevet i det pågjeldende rundskrivet. Særlig gjelder dette der hvor rundskriv er offentlig publisert for borgeren. Men etter norsk rett kan brudd på en instruks gjengitt i et rundskriv som hovedregel ikke medføre at et enkeltvedtak blir ugyldig.[1]