Rumpeldunk (engelsk originalbetegnelse: quidditch) er en idrettsgren oppdiktet av forfatteren J.K. Rowling basert på den irske idretten hurling. Sporten forekommer i fantasiverdenen i Harry Potter-bøkene og -filmene. Den norske betegnelsen «rumpeldunk» er oppfunnet av Torstein Bugge Høverstad da han oversatte Harry Potter-serien til norsk.
I Harry Potter-universet er rumpeldunk den mest populære sporten i magiverdenen. Det finnes flere profesjonelle lag, og hvert av de fire pensjonathusene ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom har ett rumpeldunk-lag. I Harry Potter og Ildbegeret får Harry være med familien Wiltersen på VM i rumpeldunk. Rumpeldunk spilte en sentral rolle i de første seks bøkene om Harry Potter, men Rowling avslørte deretter i et intervju at hun hadde skrevet om sin siste rumpeldunkkamp noensinne i den sjette boken.[1]
Harry Potter var den første førsteårsstudenten på over 100 år som fikk være med på et Galtvortlag i rumpeldunk. Som speider på Griffing-laget har han vunnet samtlige kamper der han har spilt, foruten de kampene der han ble skadet eller kampudyktig. I Harrys fjerde år ble rumpeldunkcupen avlyst til fordel for Tretrollmannsturneringen. Etter en slåsskamp mot Draco Malfang etter en kamp i Harrys femte år, ble han utestengt fra rumpeldunkkamper på livstid av Venke Dolorosa Uffert, men denne utestengelsen ble opphevet etter at Uffert fikk sparken fra Galtvort. I Harrys sjette år fikk han bare spilt én kamp (i kamp nr. 2 ble fikk han brudd i hodeskallen, og da den tredje kampen skulle spilles hadde han gjensitting), men Griffinghuset vant cupen likevel.
Det har blitt lansert teorier om at det engelske navnet «Quidditch» kommer fra de engelske navnene på ballene: Quaffle (i de norske oversettelsene kalt «sluff»), Bludger («klabb») og Snitch («gullsnopp»). I Rowlings bøker fortelles det imidlertid at det er «Queerditch Marsh», stedet der de første rumpeldunkkampene ble spilt i det ellevte århundre, som er opphavet til navnet.[2]
Ifølge boken Rumpeldunk gjennom tidene begynte rumpeldunk som et enkelt, sopelimbasert spill, der spillerne brukte en lærball som sluff (det brukes fortsatt en lærball i dag), og de forsøkte å score mål med denne. Den gangen var målstengene bare trær som de skulle presse ballen inn i. Senere ble det tønner, deretter kurver, og til slutt ringer. Litt senere ble klabbene lagt til som forheksede steiner, muligens påvirket av den skotske høyrisikospirten «Creaothceann», der spillerne forsøkte å fange fallende steiner i en gryte de hadde på hodet.
Gullsnoppen ble lagt til som en følge av en annen, tidlig magikersport, der magikere forsøkte å fange en gullsnupp, en rask magisk fugl. I 1269 slapp Barberous Bragge, sjefen for formannsskapet for magikere, ut en gullsnupp, og lovde 150 galleoner (som tilsvarer over en million galleoner i dag) til den som kunne fange fuglen. I bokserien opplyses det at hvorvidt Bragge mente å dele ut prisen får man nok aldri vite, siden madam Modesty Rabnott fanget fuglen ved å bruke en kalle-formel, og etter å ha løpt alt hun kunne slapp hun snuppen fri. En verdi på 100 poeng ble senere lagt til for å fange fuglen, til minne om denne hendelsen, og etter hvert som tiden gikk ble gullsnuppen byttet ut med en forhekset gullball, siden fuglen ble en truet dyreart. En trollmann klarte å lage en ball som var så lik gullsnuppen at han ble belønnet for mesterstykket, og den var like rask som gullsnuppen. Fra den dagen ble det brukt baller i kampene, for å forhindre at gullsnuppen skulle bli utryddet.
Alle de fire husene ved Galtvort har hvert sitt lag:
Språk | Oversettelse |
---|---|
Bulgarsk | Куидич (Kuidich) |
Tsjekkisk | Famfrpál |
Nederlandsk | Zwerkbal |
Finsk | Huispaus |
Ungarsk | Kviddics |
Portugisisk | Quadribol |
Engelsk | Quidditch |
Norsk | Rumpeldunk |