For tiden er Roxana et tema med stor relevans og interesse innenfor ulike samfunnsområder. Enten på et personlig, faglig, akademisk eller sosialt plan, har Roxana fanget oppmerksomhet og skapt mye debatt. Med den økende betydningen av Roxana i våre daglige liv, er det viktig å forstå dens implikasjoner, utfordringer og muligheter. I denne artikkelen vil vi utforske Roxana grundig og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av livet vårt. Fra opprinnelsen til utviklingen i dag, har Roxana blitt et tema som ikke kan ignoreres. Bli med oss på denne reisen for å oppdage alt det er å vite om Roxana.
Roxana | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 347 f.Kr.![]() Baktria | ||
Død | 310 f.Kr.![]() Amfipolis | ||
Ektefelle | Aleksander den store (328 f.Kr.–)[1] | ||
Far | Oxyartes[1] | ||
Barn | Aleksander IV av Makedonia | ||
Nasjonalitet | Baktria | ||
Roxana (baktrisk: Roshanak) var den baktriske konen til Aleksander den store, ble født tidligere enn år 347 f.Kr., selv om den nøyaktige datoen forblir ukjent. Hun var datter av en adelsmann som het Oxyartes av Balkh i Baktria (da det østlige Persia, nå nordlige Afghanistan).
Hun giftet seg med Aleksander i 327 f.Kr. etter at han fanget henne da festningen i Sogdian overgav seg til ham. Balkh var den siste av Det persiske rikets provinser som falt til Aleksander. Ekteskapet var et forsøk på gjenforening med de baktriske satrapiene til Aleksanders styre, selv om antikke kilder beskriver Aleksanders uttalte kjærlighet til henne. Roxana fulgte ham i felttoget i India i 326 f.Kr..
Hun fødte ham en sønn etter Aleksanders plutselige død i Babylon i 323 f.Kr. og kalte ham Aleksander IV Aegus. Roxana og hennes sønn ble offer for de politiske intrigene i kollapsen av Aleksanders rike. De ble beskyttet av Aleksanders mor, Olympias, i Makedonia, men mordet på henne i 316 f.Kr. gjorde at Kassandros kunne overta tronen. Siden Aleksander IV Aegus var den legitime arvingen til Aleksanders imperium, ble han myrdet sammen med Roxana, antagelig i 309 f.Kr.