I dagens verden er Roverud stasjon en relevant sak som påvirker et stort antall mennesker i ulike aspekter av livet deres. Enten på et individuelt, samfunnsmessig eller globalt nivå, har Roverud stasjon fått betydelig betydning og har generert et bredt spekter av meninger og debatter. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Roverud stasjon-verdenen for å analysere dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser. Vi vil oppdage hvordan Roverud stasjon har markert et før og etter i dagens samfunn, og vi vil utforske mulige løsninger og alternativer for å løse dette problemet effektivt. Bli med oss på denne reisen for å bedre forstå viktigheten av Roverud stasjon i vår verden i dag.
Roverud stasjon | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Sted | Roverud | ||
Kommune / by | Kongsvinger | ||
Høyde o.h. | 149 meter | ||
Distanse | 109,3 km | ||
Arkitekt | Paul Due | ||
Åpnet | 1895 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Solørbanen | ||
![]() Roverud stasjon 60°15′23″N 12°03′11″Ø | |||
Roverud stasjon er en stasjon på Solørbanen. Den ble åpnet i 1893. Det nåværende stasjonsbygget er fra 1895 og ble tegnet av arkitekt Paul Due. I sin tid var Roverud stasjon en av landets travleste stasjoner for lasting av tømmer. Stasjonen ble ubetjent i 1986, men persontogene fortsatte å stoppe frem til persontrafikken på Solørbanen opphørte i 1990-årene. Norsk Jernbaneklubbs lokalavdeling for Solør/Odal leide stasjonen for museumsdrift, uten at det har blitt noe av. Stasjonsbygningen, ilgodshuset, godshuset, privètet og tørkehuset er fredet. I tillegg finnes portalkran, traktorstall, hvilebrakke og tømmerramper som ikke er fredet.
Forrige stasjon | ![]() |
Neste stasjon | ||
---|---|---|---|---|
Solørbanen |