Rosetta (romsonde)

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Rosetta (romsonde). Fra dens innvirkning på dagens samfunn til dens relevans i historien, har Rosetta (romsonde) spilt en avgjørende rolle på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere innvirkningen Rosetta (romsonde) har hatt på folks liv, og undersøke dens innflytelse på kultur, kunst, politikk og teknologi. I tillegg vil vi utforske hvordan Rosetta (romsonde) har utviklet seg over tid, tilpasset de skiftende omstendighetene og utfordringene i den moderne verden. Gjør deg klar til å fordype deg i en reise som vil lede deg til å oppdage den sanne betydningen av Rosetta (romsonde) i livene våre. Ikke gå glipp av det!

Rosetta
Rosetta
Skisse av romsonden Rosetta underveis mot kometen Tjurjumov-Gerasimenko
Foto: NASA
COSPAR ID2004-006A
Operatør ESA
Masse Banesonde: 2 900 kg
Landingsfartøy: 100 kg
Oppdrag Gå i bane rundt, og lande på en komet
Destinasjon 67P/Tjurjumov-Gerasimenko
Oppskytning 2. mars 2004
Oppskytnings­fartøy Ariane 5G+ V-158
Landing
Dato 12. november 2014
Banesonde
Satellitt rundt 67P/Tjurjumov-Gerasimenko
I bane mai 2014 (planlagt)
Perege 200 kilometer (planlagt)
Komet (Hale Bopp, ikke 67P/Tjurjumov-Gerasimenko)

Rosetta var en romsonde sendt opp av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) 2. mars 2004. Den møtte kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko 6. august 2014 da den var langt fra solen. Rosetta satte ned landeren Philae 12. november 2014.[1] Rosetta slo følge med kometen idet den nærmet seg solen.

Rosettas hastighet i forhold til kometen var lav, så den behøvde ikke være pansret som de andre kometsondene Giotto og Stardust.

Rosetta var oppkalt etter Rosettastenen, som var med på å avsløre hieroglyffenes hemmeligheter, og Philae er oppkalt etter Fileobelisken, en obelisk fra tempelet i File i Egypt som gjorde det mulig å tyde Rosettastenen. Håpet var at sonden skulle avsløre noen av solsystemets hemmeligheter og hjelpe til å danne et bilde av hvordan solsystemet så ut før planetene ble dannet.

Siden sollyset er svakt i Jupiters avstand fra solen (ca. fem ganger jordens), har alle andre romsonder som befinner seg så langt ute hatt radioisotopgeneratorer framfor solceller. Rosetta var den første romsonde som fikk elektrisitet fra solceller så langt fra solen.

Rosetta skulle opprinnelig ha vært skutt opp til kometen 46P/Wirtanen i januar 2003, med ankomst i 2011, men da løfteraketten Ariane 5G+ ble satt ut av drift i noen måneder, var planetenes stillinger endret, så en annen komet måtte finnes.

30. september 2016 avsluttet Rosetta sitt oppdrag ved å lande på kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko i dens Ma'at-region.[2][3]

Tidslinje

Med passering menes tett forbiflyvning uten å gå i kretsløp. Passering av planeter er for å bygge opp hastighet og passering av asteroider er for observasjon

Referanser

  1. ^ Landet på kometen klokken 17.03. tv2.no (12. november 2014)
  2. ^ Aron, Jacob (30. september 2016). «Rosetta lands on 67P in grand finale to two year comet mission». New Scientist. Besøkt 1. oktober 2016. 
  3. ^ Gannon, Megan (30. september 2016). «Goodbye, Rosetta! Spacecraft Crash-Lands on Comet in Epic Mission Finale». Space.com. Besøkt 1. oktober 2016. 

Eksterne lenker