Roman Jakobson

Roman Jakobson
Født		29. sep. 1896[1] Moskva[1][2]
Død		18. juli 1982[3][4][5][6] (85 år) Cambridge[2] Boston[7]
Beskjeftigelse		Lingvist, litteraturviter, pedagog, historiker, skribent, kritiker, lærer, filolog, naturviter, universitetslærer
Embete		President of the Linguistic Society of America
Utdannet ved		Fakultet for historie og filologi ved Universitetet i Moskva Filozofická fakulta Německé univerzity v Praze[8]
Ektefelle		Soňa Haasová
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen Tsjekkoslovakia USA
Gravlagt		Mount Auburn Cemetery
Medlem av		Serbias vitenskaps- og kunstakademi American Academy of Arts and Sciences Det polske vitenskapsakademi
Utmerkelser		8 oppføringer 2. klasse av T.G. Masaryks orden Guggenheim-stipendiet (1946)[9] Ridder av Æreslegionen (1947) Doctor honoris causa from the University of Grenoble (1966)[10] Honorary doctorate from the University of Nice-Sophia Antipolis (1966)[11] Æresdoktorat ved Mararyk-universitetet (1968)[12] Premio Feltrinelli (1980) Hegel-prisen (1982)
Roman Jakobson på Commons

Roman Osipovitsj Jakobson, russisk Роман Осипович Якобсон, (født 11. oktober^jul./ 23. oktober 1896^greg. i Moskva i Russland, død 18. juli 1982 i Boston i USA) var en russisk-født amerikansk lingvist og blant de ledende lingvister i sin tid.^[13][14] Han var medlem av den kjente Prahaskolen. Jakobson er en av dem som har hatt aller mest å si for lingvistikken, særlig innafor fonologien. Han hadde en uvanlig faglig spennvidde og arbeidet også med litteraturhistorie. Faren var en fremstående russisk kjemiker og forretningsmann. Han forlot 23 år gammel Russland etter den russiske revolusjonen og slo seg ned i Tsjekkoslovakia som på den tiden var et av de få liberale demokratiske landene i sentral- og Øst-Europa noe som ga grunnlag for et rikt intellektuelt og kulturelt liv. Han tok doktorgraden i Praha i 1930 og var professor i Brno fra 1934 til flukten i 1939.^[14]

Ved innledningen til andre verdenskrig flyktet han via København til Oslo og deretter til Sverige. Han kom til New York i 1941.^[13] Han forlot Tsjekkoslovakia straks tyskerne okkuperte landet 15. mars 1939. Hans offentlige kritikk av nazisten og jødiske bakgrunn gjorde det farlig for ham å bli værende. Han kom til Oslo 1. september 1939 og arbeidet som gjesteforeleser der. I april 1940 gikk han på ski over grensen til Dalarna i Sverige for å unnslippe den tyske invasjonen av Norge. Han fikk hjelp av professorer ved Universitetet i Oslo og en bonde til å flykte. I Sverige innledet han en uvanlige forskning om afasi og språk. Han var foreleser i Uppsala før han i 1941 reiste videre til USA.^{[14][15][16][17][18]}

Jakobson ble utnevnt til æresdoktor ved UiO i 1961.^[19] Han var gift tre ganger. Jakobson hadde jødisk bakgrunn og konverterte til den russisk-ortodokse kirke.^[20]