Rolf Maximilian Sievert
For tiden har Rolf Maximilian Sievert blitt et tema med stor betydning og relevans i samfunnet vårt. Virkningen dekker ulike områder, fra helse og teknologi til kultur og politikk. Rolf Maximilian Sievert har vakt stor interesse i opinionen og har skapt debatter og refleksjoner rundt dens implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi analysere i dybden de forskjellige dimensjonene til Rolf Maximilian Sievert og dens innflytelse på livene våre. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, gjennom mulige fremtidige scenarier, vil vi fordype oss i denne spennende verdenen for å forstå viktigheten av Rolf Maximilian Sievert i dagens samfunn.
| Rolf Maximilian Sievert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mai 1896[1] Stockholm[1] | ||
| Død | 3. des. 1966[1] (70 år) Stockholm[1] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet Karolinska Institutet Kungliga Tekniska högskolan | ||
| Far | Max Sievert[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien | ||
Rolf Maximilian Sievert (født 1896, død 1966) var en svensk strålingsfysiker.
Sievert ble født i Stockholm. Han ledet fysikklaboratoriet ved Radiumhemmet fra 1924 til 1937, da han ble sjef for avdelingen for radiofysikk ved Karolinska Institutet. Han var pioner innen måling av strålingsdoser, spesielt anvendelse for diagnose og kreftbehandling. Senere innrettet han sin forskning mot biologiske effekter etter gjentatte lave strålingsdoser.
Sievert oppfant flere instrumenter for å måle strålingsdoser; den mest kjente er Sievertkammeret.
I 1979, ved Conférence Générale des Poids et Mesures, ble enheten for stråledose fra ioniserende stråling oppkalt etter ham (sievert, Sv). Enheten sievert er en avledet SI-enhet.