Robert Daniel Murphy

I dagens verden har Robert Daniel Murphy fått enestående relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, populærkulturen eller historien, har Robert Daniel Murphy blitt et tema av interesse for millioner av mennesker rundt om i verden. Fra fremveksten til i dag har Robert Daniel Murphy utløst debatter, refleksjoner og analyser på ulike områder, og generert endeløse meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Robert Daniel Murphy og dens innflytelse på ulike aspekter av samtidslivet, samt dens relevans i tidligere og fremtidig historie.

Robert Daniel Murphy
Født28. okt. 1894[1][2][3]Rediger på Wikidata
Milwaukee
Død9. jan. 1978[1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Under Secretary of State for Political Affairs (1959–1959)
  • Assistant Secretary of State for International Organization Affairs (1953–1953) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorge Washington University
Marquette University
BarnRosemary Murphy
NasjonalitetUSA
GravlagtParklawn Memorial Park[4]
UtmerkelserLaetare Medal (1959)[5]
Robert Daniel Murphy på Commons

Robert Daniel Murphy (født 28. oktober 1894 i Milwaukee i Wisconsin, død 9. januar 1978) var en amerikansk diplomat.

Diplomatisk karriere

Murphy startet sin diplomatiske karriere i 1917 som medlem av den amerikanske legasjonen i Bern i Sveits. Blant de mange posisjoner som han hadde var visekonsul i Zürich og München, konsul i Paris fra 1930 til 1936 og chargé d'affaires i Vichy-Frankrike. Han var State Departments spesialist på Frankrike.

I februar 1941 spilte Murphy en viktig rolle i å få på plass Murphy-Weygand avtalen, som tillot Amerikas forente stater å eksportere til Fransk Nord-Afrika på tross av den britiske blokaden og handelsrestriksjonene som gjaldt for det Vichy-styrte området.[6]

Etter ordre fra president Roosevelt, etterforsket Murphy høsten 1942 forholdene i Fransk Nord-Afrika som forberedelse til en alliert landgang, Operation Torch, den første større allierte landgangsoffensiven under den andre verdenskrig. Han ble utnevnt til presidentens personlige representant med status som minister.

Før invasjonen den 8. november hadde Murphy, sammen med general Mark Wayne Clark, arbeidet for å få tilsagn fra den anti-britiske, franske generalen Henri Giraud om at han støttet planen om en alliert landgang. Et slikt tilsagn anså Murphy som svært viktig, fordi det om nødvendig ville kunne brukes som argument overfor guvernør François Darlan for å få ham til å samarbeide i relasjon til invasjonen. Darlans samarbeid ble formalisert den 22. november; guvernøren i Fransk Nord-Afrika ble myrdet litt over en måned senere.[7]

Diplomatisk karriere etter andre verdenskrig

  • 1949 ambassadør i Belgia
  • 1952 ambassadør i Japan
  • 1953 assisterende sekretær for FN-saker
  • 1953 Viseunderstatssekretær for politiske saker
  • 1955 Understatssekretær for politiske saker
  • 1956 Ambassadør
  • 1958 Personlig representant for president Eisenhower under Libanonkrisen i 1958
  • 1959 Understatssekretær for politiske saker

Etter at Murphy sluttet i det amerikanske utenriksdepartementet i desember 1959, ble han rådgiver for presidentene Kennedy, Johnson og Nixon.

I 2006 ble det utgitt et frimerke i USA med Murphy som motiv, i en blokk bestående av seks prominente diplomater.

Arbeider

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Robert D. Murphy, Munzinger IBA 00000000958, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Robert Murphy, BNF-ID 11548774d
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6g16m41, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 125074860, besøkt 17. november 2024
  5. ^ laetare.nd.edu
  6. ^ Gabriel Kolko (1968; 1990 edition with new afterword), The Politics of War: The World and United States Foreign Policy, 1943-1945, ASIN B0007EOISO. Chapter 4.
  7. ^ Kolko, G. (1968; 1990 edition with new afterword), The Politics of War: The World and United States Foreign Policy, 1943-1945, ASIN B0007EOISO. Chapter 4.

Kilder

Eksterne lenker