I dag er Risikovekt et tema som har fått stor aktualitet i ulike samfunnssektorer. Dens innvirkning kan observeres i blant annet personlige, økonomiske, politiske, kulturelle og teknologiske sfærer. Risikovekt har fanget oppmerksomheten til eksperter og forskere, så vel som enkeltpersoner som ønsker å bedre forstå dens innflytelse på hverdagen. Opp gjennom historien har Risikovekt opplevd endringer og transformasjoner som har gitt opphav til debatter og refleksjoner rundt dens betydning og omfang. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Risikovekt på dagens samfunn og analysere dens implikasjoner på forskjellige områder.
Risikovekt er et begrep som brukes i forbindelse med bankenes vurdering av lånetakers evne til å betjene lånet i hele utlånsperiodens varighet.[1] Begrepet er blant annet brukt i Forskrift Forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften)s del II, som har tittelen «Beregningsgrunnlag for kredittrisiko etter standardmetoden».[2]
Risikovekting legger grunnlag for bankens lånevurdering. Lavere risikovekt innebærer at banken har lavere kapitalkrav.[3] I vurderingen skal det tas hensyn til markedsutsiktene framover og andre relevante risikoindikatorer.