Rikshøvedsmann
I dagens verden spiller Rikshøvedsmann en viktig rolle i folks daglige liv. Enten som en inspirasjonskilde, som et studieobjekt eller som en historisk referanse, er Rikshøvedsmann et tema som aldri slutter å overraske og fascinere de som fordyper seg i dets enorme univers. Gjennom årene har Rikshøvedsmann fanget oppmerksomheten til forskere, kunstnere, vitenskapsmenn og kunnskapselskere, som har dedikert timer og timer med studier og kontemplasjon for å forstå betydningen av det i samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Rikshøvedsmann og oppdage hvordan det har påvirket forskjellige områder av menneskelivet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Rikshøvedsmann (svensk rikshövitsman) var et militært embete i senmiddelalderens Sverige under den svenske frihetskampen mot de danske unionskongene rundt tiden for Kalmarunionen. Rikshøvedsmannen var dermed øverstbefalende for den svenske hæren.
Embetet sto nær riksforstanderembetet, men hadde en tydeligere militær profil.
Rikshøvedsmenn
- Mats Kettilmundsson, 1318–1319
- Engelbrekt Engelbrektsson, 1435 og 1436
- Karl Knutsson Bonde, 1436–1439