Riddervise
I dagens verden er Riddervise et tema som skaper stor interesse og er i stadig utvikling. Med tidens gang har Riddervise fått større relevans i samfunnet, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til den nåværende tilstanden har Riddervise vært gjenstand for en rekke undersøkelser og debatter, noe som har bidratt til å berike kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Riddervise, og ta for seg viktigheten, implikasjonene og fremtiden. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon om dette fenomenet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
«Riddervise» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972.
Teksten
1.En ridder han red seg til Rosande lund
for å lytte til fuglenes snag.
Der såg han en flicka som satt der og sang
og han hørte en harpe som klang.
2.Han steg av sin fole så sakte han gjekk
til den skjønne og hilste Guds fred.
Hun hilste ham atter og sagde: Sjå her
vær så god på tuva sitt ned.
3.Han satte seg ned på den tuva så grønn
og ba henne synge en sang.
Du er ung, du er vakker, elskverdig og god,
du skal blive min make en gang.
4.Da brast hun i tårer: Forlat meg min venn
jeg er blind, jeg har mistet mitt syn.
Jeg kan ikke skille fra natt eller dag
og jeg ser hverken sol eller skyn.
5.Om blind eller lam skal du bliva min brud
jeg er rik, jeg har gods, jeg har gull.
Og heim skal du førast og smykkast som brud
du skal bliva min make så huld.
6.Så kysset han henne og dertil han bad
til Vårherre som ser i fra skyn.
Å lat hon få att den ljosaste dag
og sjå ho fekk atter sitt syn.