Richard With er et tema som har skapt interesse og debatter over tid. Det har blitt et diskusjonstema på ulike felt, fra politikk til vitenskap. Dens innvirkning på samfunnet har vært betydelig, og dens relevans fortsetter å være en grunn til analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike perspektivene og tilnærmingene knyttet til Richard With, med sikte på å gi et helhetlig og objektivt syn på dette emnet. I tillegg vil vi undersøke dens utvikling gjennom årene og dens innflytelse i dag.
Richard With | |||
---|---|---|---|
![]() Byste av Richard With på Stokmarknes | |||
Født | 18. sep. 1846[1]![]() Tromsø | ||
Død | 9. feb. 1930[2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende ![]() | ||
Embete |
| ||
Far | Sivert Regnor With | ||
Barn | Nanna With | ||
Parti | Frisinnede Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden | ||
Richard Bernhard With (født 18. september 1846 i Tromsø, død 9. februar 1930 i Oslo) var en norsk forretningsmann, skipsfører og stortingsmann. Han var far til journalist og redaktør Nanna With, og gjerne omtalt som Hurtigrutens far. Han var sønn av Tromsø bys første skipperborger, Sivert Regnor With. Denne var fra rundt 1860 fyrforvalter på Andenes.
Richard With tok styrmannskolen og var i utenriksfart, før han gjennom firmaet «With & Kiil» på Andenes i 1875 overtok handelsstedet Risøyhamn på Andøya. Allerede året etter gikk stedet konkurs, men han kom seg på bena igjen.
Mens han bodde i Risøyhamn døde den første kona, Oline født Wennberg i 1845 i Trondheim. Hun var mor til Nanna With. Oline With er gravlagt på den gamle kirkegården i Bjørnskinn. Richard giftet seg en tid etter med Olines søster, Septima. De to fikk syv barn sammen mens de bodde i Risøyhamn.
Richard With satt også på Stortinget en periode, for Frisinnede Venstre. Han representerte Vesteraalen krets i Nordland mellom 1910 og 1912.
Det grunne farvannet mellom Andøya og Hinnøya var til hinder for ferdsel med større farkoster. Richard With klarte å få midler til å få gravet ut en liten utdyping av det som senere skulle bli Risøyrenna. Som stortingsmann i tiden 1910–1912 fikk han gjennomslag for bevilgninger til den store mudringen i Risøyrenna som ble avsluttet i 1922.
With innså gjennom handelsvirket et økende transportbehov, og var pådriver i etableringen av Vesteraalens Dampskibsselskab i 1881. De to første årene var han selv kaptein på selskapets DS «Vesteraalen», hvorpå han ble kontorsjef og senere direktør. Han sikret selskapet konsesjon på å føre helårsrute langs kysten (Hurtigruten) med et statstilskudd på 70 000 kroner, og var selv kaptein på den første turen i juli 1893. Selskapet var ledet av ham frem til 1909, da hans helse fremtvang avgang.
Rundt 1910 var han sentral i etableringen av Den Norske Amerikalinje der han også satt i styret frem til 1913. Han var også pådriveren i etableringen av "Lofotens og Vesteraalens turistforening". Han relokaliserte til Kristiania, der With var leder i Nordlendingenes Forening.
I 1895 ble han tildelt St. Olavs Orden.
Hans navn har vært brukt på to hurtigruteskip: DS «Richard With» (1909) og dagens MS «Richard With» (1993).
I Hadsel finner vi tusenårsstedet «Richard Withs plass». Også i Risøyhamn har man en «Richard Withs plass», stedet han en gang eide og der det lokale bygdetunet er lokalisert. Også i Tromsø finner man «Richard Withs plass», mens Trondheim og Bodø har kalt opp veier etter ham. Både Vardø, Kirkenes, Stokmarknes og Alstahaug har sin Richard Withs gate. Det samme gjelder Andenes, der Richard With vokste opp.
I 1993 ble han portrettert på et norsk frimerke.[3]