Ricardo Bofill
I dagens artikkel skal vi snakke om Ricardo Bofill, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Ricardo Bofill er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Siden det dukket opp har Ricardo Bofill utløst debatter og diskusjoner rundt dens betydning og relevans i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Ricardo Bofill, med mål om å gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som interesserer så mange mennesker.
| Ricardo Bofill | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ricardo Bofill Leví 5. des. 1939[1][2][3][4]  Barcelona[1] | ||
| Død | 14. jan. 2022[5][6] (82 år) Barcelona[7] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, byplanlegger, filmregissør, skribent, møbeldesigner | ||
| Utdannet ved | Université de Genève Escola Tècnica Superior d'Arquitectura de Barcelona (1957–ukjent)[8] Lycée Français de Barcelone (ukjent–ukjent)[9] | ||
| Ektefelle | Serena Vergano | ||
| Partner(e) | Marta de Vilallonga Serena Vergano Annabelle d'Huart Loulou de la Falaise | ||
| Far | Emilio Bofill | ||
| Søsken | Anna Bofill Levi | ||
| Barn | Ricardo Emilio Bofill Pablo Bofill | ||
| Nasjonalitet | Spania[1][10] | ||
| Utmerkelser | Offiser av Ordre des Arts et des Lettres Sankt Georgskorset (1993)[11] Honorary doctorate of the University of Metz (1995)[12] | ||
Ricardo Bofill Leví (født 5. desember 1939 i Barcelona, død 14. januar 2022 samme sted) var en katalansk arkitekt og byplanlegger. Han regnes som representant for postmodernismen.[13]
Bofill ble utdannet arkitekt fra Genève. I 1963 grunnla han Taller de Arquitectura, en internasjonal arkitektgruppe, som i tillegg til å tegne byggverk også har utarbeidet byplaner og parker.[14]
Blant hans arbeider er Meritxellhelligdommen i Andorra (1974), bolighuset Walden 7 i Barcelona (1974), kvarteret Antigone i Montpellier (1978-2000), Barcelona internasjonale lufthavn T2 (1988-1991), Shepherd School of Music ved Rice University i Houston i Texas (1988), Bofills båge, et halvsirkelformet bolighus på Södermalm i Stockholm (1992), og Teatre Nacional de Catalunya (1997).
I 1993 ble han tildelt den katalanske utmerkelsen Sankt Georgskorset.[15]
Han døde den 14. januar 2022 av covid-19.[16]
Referanser
- ^ a b c The Other Interface, hdl.handle.net, besøkt 20. mai 2024
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 21711
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019153, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 60321, besøkt 1. april 2021
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID ricardo-bofill-4003
- ^ El Nacional, www.elnacional.cat
- ^ www.archdaily.com
- ^ www.lesechos.fr
- ^ www.lesechos.fr
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 632, besøkt 4. desember 2019
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0010716
- ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr
- ^ Tietz, Jürgen: Arkitekturens historie i det 20. århundret, Köln: Könemann, 2000, s. 116. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ «Ricardo Bofill Architect - Architecture Studio», e-architect.
- ^ «Creu de Sant Jordi», Gran Enciclopèdia Catalana.
- ^ www.france24.com: Spanish Architect Ricardo Bofill Dies aged 82. lest 20220114.
Eksterne lenker
- Arkitektens nettsted Arkivert 2. september 2011 hos Wayback Machine.