I dagens verden har Rettsvern blitt et tema med stor relevans og debatt. Med utviklingen av teknologi og tilgang til informasjon har Rettsvern blitt et stadig mer tilstedeværende tema i livene våre. Viktigheten av å forstå og analysere Rettsvern ligger i dens innvirkning på ulike sider av samfunnet, fra politikk og økonomi, til kultur og helse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Rettsvern, med sikte på å fullt ut forstå dens innflytelse på vårt daglige liv.
Rettsvern er et begrep som innen dynamisk tingsrett betegner at en ervervet rett til et formuesgode får vern overfor tredjemenn som gjør gjeldende konkurrerende rettigheter til eiendelen. Rettsvern vil hindre at tredjemenn kan ekstingvere retten, for eksempel slik at sykkelen A har solgt til B senere også selges til C, slik at han overtar eiendomsretten til fortrengsel for B. Også andre rettigheter enn eiendomsrett kan ekstingveres, for eksempel panterett eller en servitutt. Reglene om rettsvern vil variere alt etter hva slags formuesgode det er snakk om.
Fast eiendom får rettsvern ved tinglysing i grunnboka, jf. nærmere tinglysingsloven §§ 20 flg.[1] I forhold til andre avtaleerververe vil rettigheter tinglyst samme dag bli likestilte, er det derimot et konkursbo eller en utleggstaker det er snakk om vil deres rett gå foran rettigheter som ikke er registrert senest dagen før, se nærmere i §§ 21 første ledd og 23.
Løsøre får som hovedregel rettsvern ved overlevering, det vil si at man må få eiendelen overført til sin besittelse.[2] For enkelte særlige former for løsøre, først og fremst skip og luftfartøyer, gjelder det særskilte regler. Disse kan registreres i et realregister, og for dette gjelder i all hovedsak de samme regler som for tinglysing av fast eiendom. Det finnes også enkelte andre unntak fra overleveringskravet, blant annet salgspant, som får rettsvern gjennom avtalen mellom kreditor og debitor.(Dette gjelder ikke motorkjøretøyer). Driftsløsøre o.l. kan dessuten få rettsvern ved at rettighetene registreres på eierens blad i Løsøreregisteret.[3]
For pengekrav gjelder noe ulike regler basert på hva slags krav det er snakk om. Verdipapirer som kan registreres i Verdipapirsentralen, vil få rettsvern ved registreringen.[4] Andre krav som er knyttet til verdipapir, f.eks. omsetningsgjeldsbrev, vil måtte overleveres på samme måte som løsøre. Enkle gjeldsbrev og andre enkle krav får rettsvern ved underretning til skyldneren etter kravet.[5]