I denne artikkelen skal vi utforske Resonatorgitar, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. For bedre å forstå hva Resonatorgitar er, vil vi se på virkningen i ulike sammenhenger og hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Resonatorgitar, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet. Gjennom denne artikkelen håper vi å gi relevant informasjon og refleksjoner som vil hjelpe leserne å utvide forståelsen av Resonatorgitar.
Resonatorgitarer er en videreutvikling av den akustiske gitaren, og blant annet et resultat av behovet for en gitar som laget mer lyd på en tid hvor det ikke var aktuelt å forsterke den elektrisk. Gitartypen begynte å få fotfeste i brassband på 20- og 30-tallet, og ble etter hvert et vanlig instrument innen bluegrass og blues.[1]
Lyden lages ved at lokket, gitarens soundboard, er byttet ut med metallkjegler som mottar vibrasjoner fra broen, og sender den tilbake forsterket og med en umiskjennelig klang som er lagt til av metallet. Gitaren produseres som square neck og round neck, hvor førstnevnte er formet for å ligge i fanget mens man spiller (lap style), og den runde halsen er formet for vanlig spilling. På begge typene er det også vanlig å heve strengene slik at man kan bruke en teknikk som slide, som gir en glissandoeffekt som er typisk for typisk for gitartypen.[2]
Dobrogitarer er opprinnelig et bestemt merke, men har hatt så store markedsandeler at «dobrogitar» i dagligtale er synonymt med resonatorgitar.