Res Publica (parti)

I dagens verden er Res Publica (parti) et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Fra vitenskap til populærkultur har Res Publica (parti) fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Etter hvert som tiden går, fortsetter Res Publica (parti) å være et tema for interesse og debatt, og påvirker både individuelle beslutninger og offentlig politikk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Res Publica (parti), dens implikasjoner og dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom dybdeanalyse søker den å belyse dette fascinerende emnet og dets relevans for vårt daglige liv.

«Res publica» har flere betydninger.
Res Publica
LandEstland
Leder(e)Rein Taagepera, Juhan Parts, Taavi Veskimägi
Grunnlagt8. desember 2001
Nedlagt4. juni 2006
EtterfølgerIsamaa
Fusjonert medIsamaa
HovedkvarterTallinn
Antall medlemmer 4 100[1] (2003)
IdeologiPopulisme konservatisme
Europeisk tilknytningDet europeiske folkeparti (2004–2006)[2][3]
Internasjonal tilknytningDen internasjonale demokratiske union
Nettstedwww.respublica.ee

Res Publica var et politisk parti i Estland. Det fremstod som en ungdommelig reformbevegelse med et liberalt og dels populistisk program.[4][5][6][7]

Res Publica ble etablert i 1989 som en organisasjon for unge høyreintellektuelle. Etter Estlands uavhengighet fra Sovjetunionen kom Res Publica, som ikke var knyttet til noe bestemt parti, til å få stor innflytelse på landets økonomiske politikk. Mange av medlemmene stilte til valg for konservative eller liberale partier.[4][8]

Res Publica ble omdannet og registrert som et politisk parti i 2001. Partiet het «Samling for republikken – Res Publica» (estisk: Ühendus Vabariigi Eest – Res Publica) til det ble forkortet i 2005.[9] Da Res Publica trådte frem som et politisk parti, var få av de opprinnelige grunnleggerne fortsatt med.[8] Estlands tidligere president Lennart Meri ble oppfattet som partiets «åndelige leder».[4][7][10]

Partiet ble landets største høyreparti ved valget i 2003 med 24,6 % av stemmene. Partilederen Juhan Parts ble deretter regjeringssjef i samarbeid med Det estiske reformpartiet og Estlands folkeunion. Partiene samarbeidet også i bystyret i Tallinn.[7][11] Regjeringen arbeidet for estisk medlemskap i EU og NATO, noe som skjedde i 2004.[12] Ved inntredelsen i EU ble Res Publica fullverdig medlem av Det europeiske folkeparti, etter å ha vært assosiert medlem siden 2003.[2][3]

Res Publica og Det estiske reformpartiet innledet samtaler om sammenslåing i 2004, men forsøket mislyktes, noe som førte til mistillit mellom partiene og slitasje på regjeringen. Da regjeringen falt i 2005, var Res Publica marginalisert.[7] I 2006 slo Res Publica seg sammen med den konservative Fedrelandsunionen og dannet Forbundet av Isamaa og Res Publica (IRL), senere forenklet til Isamaa.[9]

Ledere

Valghistorikk

Parlamentsvalg[9][13]

Valg Stemmer Mandater
# %
2003 121 856 24,6
28 / 101
  

Europaparlamentsvalg[14]

Valg Stemmer Mandater
# %
2004 15 457 6,7
0 / 6

Referanser

  1. ^ "Successful new parties in the Baltic states: similar or different?"; utgivelsesdato: 2004; forfatternavn: Allan Sikk.
  2. ^ a b Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (på engelsk). Palgrave Macmillan. s. 47–48. ISBN 978-0-230-59665-8. 
  3. ^ a b Jansen, Thomas og van Hecke, Steven (2011). At Europe's Service: The Origins and Evolution of the European People's Party (på engelsk). Springer. s. 80. ISBN 978-3-642-19414-6. 
  4. ^ a b c Sikk, Allan (2004). «Successful new parties in the Baltic states: similar or different?» (PDF). Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow 22.–23. januar 2004 (på engelsk). Universitetet i Tartu. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 3. februar 2016. 
  5. ^ Hanley, Seán (2006). «Getting the Right Right: Redefining the Centre-Right in Post-Communist Europe». I Hanley, Seán og Szczerbiak, Aleks. Centre-Right Parties in Post-Communist East-Central Europe (på engelsk). Routledge. s. 14. 
  6. ^ Chodakiewicz, Marek Jan (2012). Intermarium: The Land between the Black and Baltic Seas (på engelsk). Transaction Publishers. s. 277. 
  7. ^ a b c d Taagepera, Rein (2006). «Meteoric trajectory: The Res Publica Party in Estonia». Democratization (på engelsk). 13 (1): 78–94. doi:10.1080/13510340500378274. 
  8. ^ a b Nutt, Mart (24. juli 2018). «Mart Nutt: Ühendus Res Publica asutamine 1989». Eesti Uudised. Besøkt 24. februar 2021. 
  9. ^ a b c «Erakond Res Publica (RP)» (på estisk). Eesti Erakondade Ajalugu. Arkivert fra originalen 2. mai 2014. 
  10. ^ «Lennart Meri suunab Res Publicat võimu poole». Eesti Päevaleht (på estisk). delfi.ee. 19. mars 2003. Besøkt 24. mai 2024. 
  11. ^ Günter, Aleksei (9. mars 2005). «Res Publica forces changes in Tallinn city government». The Baltic Times (på engelsk). Besøkt 24. februar 2021. 
  12. ^ «Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa». NTB. 15. september 2003. 
  13. ^ Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (på engelsk). Nomos Publishers. s. 585–588. ISBN 978-3-8329-5609-7. 
  14. ^ «Elections to the European Parliament 2004» (på engelsk). Estonian National Electoral Committee. 2004. Besøkt 3. februar 2016.