Repslagerveita

I artikkelen nedenfor vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Repslagerveita. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske de mange fasettene til Repslagerveita og oppdage hvordan den har påvirket ulike aspekter av hverdagen. Gjennom denne detaljerte analysen håper vi å gi et komplett og berikende innblikk i Repslagerveita, slik at leserne våre kan forstå dens betydning og relevans i dagens verden.

Repslagerveita
Repslagerveita sett mot øst fra Smedbakken.
Foto: Alfred Diem (2009)
Basisdata
NavnRepslagerveita (2–12)
LandNorge
StrøkKalvskinnet
BydelMidtbyen
KommuneTrondheim
Kommunenr1601
Navngivning1768
NavnebakgrunnOppkalt etter Reperbanen på Kalvskinnet.
TilstøtendePrinsens gate
Smedbakken
Kart
Repslagerveita
63°25′48″N 10°23′24″Ø
Repslagerveita på Commons

Repslagerveita (2–12) er en 174 meter lang veit i Midtbyen like nord for Kalvskinnet i Trondheim som strekker seg vestover fra Prinsens gate til Smedbakken ved Leüthenhaven. Veita fikk sitt navn i 1768 og er oppkalt etter Reperbanen på Kalvskinnet, som ble anlagt allerede i 1637 og som brukte store deler av veita til sin virksomhet.

Historie

Repslagerveita er oppkalt etter det som var byens eldste reperbane, som ble anlagt av borgermester Otto Lorck og rådmann Anders Jenssøn Helkand i 1637. Denne reperbanen var syv alen (fire meter) bred og strakte seg vestover mot Kalvskinnsgata og i høyde med Hospitalskirken. Veita ble bebygd mot nordsiden på slutten av 1600-tallet og på sørsiden fra begynnelsen av 1700-tallet. Veita er nevnt for første gang i 1768 og har også gått under navnene Reperbanen, Repslagerbanen og Reperbaneveita.

Vest for Repslagerbakken (dagens Smedbakken) ble arealet for reperbanen ervervet av kommunen og siden bebygd i 1860-årene. En tilnærmet forlengelse av veita går videre vestover fra Smedbakken og inn i bakgården til flere bygårder tilhørende Kongens gate 49–55 og Hans Hagerups gate 4–10. Nordsidens vestre ende består i dag av en rekke eldre trehusbebyggelse (bildet). Sørsidens bebyggelse ble revet etter andre verdenskrig og danner nå en langside til en parkeringsplass med underjordisk parkeringskjeller, som tidligere har tjenestegjort som Midtbyens rutebilstasjon i perioden 1955 til 1996 under navnet Leüthenhaven.

Bildegalleri

  • Repslagerveita sett vestover fra Trønderheimen (ukjent dato)
    Repslagerveita sett vestover fra Trønderheimen (ukjent dato)
  • Repslagerveita (1938/1939)
    Repslagerveita (1938/1939)
  • Repslagerveita sett østover ved Leüthenhaven (1977)
    Repslagerveita sett østover ved Leüthenhaven (1977)

Litteratur

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 443. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Christiansen, Per (2004). I Veita. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. s. 173. ISBN 82-519-1966-5. 
  • Paasche, Erling (1983). Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim, Trondheim kommune.