Reisafjorden

I denne artikkelen skal vi analysere i detalj Reisafjorden, et tema som har vakt stor interesse i samtidens samfunn. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Reisafjorden vært gjenstand for debatt og forskning på ulike områder. Gjennom årene har Reisafjorden påvirket måten vi oppfatter verden rundt oss på og har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av ulike kunnskapsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å forstå betydningen, viktigheten og implikasjonene av Reisafjorden, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Vi vil bryte ned dens forskjellige fasetter, utforske dens mange anvendelser og analysere dens innvirkning på samfunnet.

For fjorden med samme navn i Sørreisa kommune, se Reisafjorden (Sørreisa).

Reisafjorden
Land		Norge
Reisafjorden 69°55′26″N 21°06′34″Ø

Reisafjorden (nordsamisk: Ráisavuotna, kvensk: Raisinvuono)^[1] er en fjord i kommunene Nordreisa og Kvænangen i Nord-Troms. Den er en arm av Kvænangen. Fjorden har innløp mellom Skjervøya i vest og Haukøya i øst og strekker seg rundt 35 kilometer sørover til fjordbotnen ved Storslett. Mot øst går fjordarmene Oksfjorden og Straumfjorden og mot vest Bakkebyfjorden.^[2]

Ved Storslett munner Reisaelva ut i fjorden og danner et brakkvannsdelta som er vernet som Reisautløpet naturreservat.^[3]

Reisavassdraget er det nest største laksevassdraget i Troms, og Reisafjorden er en nasjonal laksefjord. Foruten laks finnes bestander av sjøørret og sjørøye. Alle de vanlige saltvannsartene er representert.

Referanser

1. ^ «Reisafjorden». Faktaark. Kartverket.  Manglende eller tom |url= (hjelp); Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
2. ^ Reisafjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
3. ^ (no) Reisautløpet naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase