I Refleksivitet-verdenen er det et vell av informasjon å oppdage og utforske. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på dagens samfunn, har Refleksivitet vekket interesse hos mange mennesker opp gjennom årene. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Refleksivitet, fra dets bidrag til kultur til dets innvirkning på dagliglivet. Gjennom en detaljert og nøye analyse vil vi ta en titt på alle fasetter av Refleksivitet, og gi en global og berikende visjon for våre lesere. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Refleksivitet!
Refleksivitet er et sosiologisk begrep og metodologisk fremgangsmåte som generelt refererer til en sirkulær relasjon mellom årsak og virkning.
Termen brukes i kvalitativ forskning til å beskrive en prosess eller vekselvirkning mellom forsker og forskningsarbeid. I kvalitativ forskning anerkjenner man at forskeren påvirker og former forskningsprosessen, både som en person og som teoretiker.
Det foreligger to typer refleksivitet; personlig og epistemologisk.
Personlig refleksivitet innebærer å reflektere over måter som våre egne verdier, erfaringer, interesser, trosoppfatninger, politiske sympatier, lidenskaper, målsettinger og sosiale identiteter har formet forskningen. Denne varianten av refleksivitet krever også å reflektere over hvordan forskningen kan ha påvirket og potensielt endret de involverte, både som forskere og som medborgere.
Epistemologisk refleksivitet går ut på drøfting av muligheten for at forskningsspørsmålet kan ha vært definerende og begrensende for hvilke resultater som kan genereres fra data. Denne refleksivitetsformen inviterer til å tenke over forutsetninger som vi har gjort underveis i forskningen og bidrar til å tenke over virkninger av disse antagelsene.