Ragnhild Sigurdsdatter

I våre dager er Ragnhild Sigurdsdatter et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Effekten har vært slik at flere og flere mennesker er interessert i å lære mer om Ragnhild Sigurdsdatter og dens implikasjoner. Fra sin opprinnelse til i dag har Ragnhild Sigurdsdatter vært gjenstand for analyser og debatt, og viser dens innflytelse på samfunn, kultur og økonomi. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Ragnhild Sigurdsdatter og dets mange fasetter ytterligere, med mål om å bedre forstå omfanget og mulige konsekvenser i fremtiden.

Ragnhild Sigurdsdatter
Dronning Ragnhilds drøm. Tegning av Erik Werenskiold
Født9. århundreRediger på Wikidata
Død9. århundreRediger på Wikidata
EktefelleHalvdan Svarte
FarSigurd Hart
BarnHarald Hårfagre
NasjonalitetNorge

Ragnhild Sigurdsdatter (Ragnhildr Sigurðardóttir) var gift med Halvdan Svarte. Hun var barn av Sigurd Hjort Helgesson (ca. 810 -) og Tyrne Haraldsdotter (ca. 822 -).[trenger referanse] Hun ble født ca. år 840, på Ringerike, død ca. 858.

Sammen med Halvdan Svarte fikk hun Harald Hårfagre, ca. år 850.[1]

Snorre forteller i Heimskringla om Ragnhilds drøm før Harald ble født:

«Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. Engang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn (en nål i en spenne) ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt opp i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger.»[2]

Denne drømmen ble tolket som et forvarsel om sønnen hennes; den grønne stammen som tegn på at hans rike skulle blomstre. Øverst var treet hvitt, noe som angivelig tydet på at han ville bli gammel og hvithåret. Mange kvister og greiner på treet varslet om at han ville få mange etterkommere spredd utover hele landet.

Denne «drømmen» er et vandresagn som kjennes fra andre kilder. Om Kyros den stores mor, Mandane, fortelles det at hennes far, kong Astyages av Media, drømte om datteren at en plante vokste ut av livmoren hennes og bredde seg over hele verden.[3] En drøm skal ifølge Herodot også ha advart kong Astyages om at hans ufødte dattersønn kom til å true hans eget liv.[4] Også Herleva, mor til Vilhelm Erobreren, skal ha drømt om et tre mens hun gikk gravid med sønnen. Dette treet spiret fra magen hennes og vokste seg så stort at det dekket hele Normandie og strakte seg over kanalen og dekket kongedømmet England.[5] Men den tidligste omtale av Herlevas drøm skriver seg fra 1125 da William av Malmesbury omtalte den.[6]

Referanser

  1. ^ Kronologien er svært usikker. Ifølge Heimskringla var Ragnhild ca. tjue år da hun giftet seg, så årstallene ovenfor stemmer ikke helt.
  2. ^ Snorre Sturlason: Halvdan Svartes saga (Heimskringla), kap. 6
  3. ^ Erling Sandmo: Tid for historie (s. 64), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3
  4. ^ Mandane of Media
  5. ^ Herleva og drømmen hun delte med Harald Hårfagres mor
  6. ^ Islam Kavas: Trees, Intestines and William The Conqueror