I våre dager er Ragnhild Sigurdsdatter et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Effekten har vært slik at flere og flere mennesker er interessert i å lære mer om Ragnhild Sigurdsdatter og dens implikasjoner. Fra sin opprinnelse til i dag har Ragnhild Sigurdsdatter vært gjenstand for analyser og debatt, og viser dens innflytelse på samfunn, kultur og økonomi. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Ragnhild Sigurdsdatter og dets mange fasetter ytterligere, med mål om å bedre forstå omfanget og mulige konsekvenser i fremtiden.
Ragnhild Sigurdsdatter | |||
---|---|---|---|
![]() Dronning Ragnhilds drøm. Tegning av Erik Werenskiold | |||
Født | 9. århundre![]() | ||
Død | 9. århundre![]() | ||
Ektefelle | Halvdan Svarte | ||
Far | Sigurd Hart | ||
Barn | Harald Hårfagre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Ragnhild Sigurdsdatter (Ragnhildr Sigurðardóttir) var gift med Halvdan Svarte. Hun var barn av Sigurd Hjort Helgesson (ca. 810 -) og Tyrne Haraldsdotter (ca. 822 -).[trenger referanse] Hun ble født ca. år 840, på Ringerike, død ca. 858.
Sammen med Halvdan Svarte fikk hun Harald Hårfagre, ca. år 850.[1]
Snorre forteller i Heimskringla om Ragnhilds drøm før Harald ble født:
Denne drømmen ble tolket som et forvarsel om sønnen hennes; den grønne stammen som tegn på at hans rike skulle blomstre. Øverst var treet hvitt, noe som angivelig tydet på at han ville bli gammel og hvithåret. Mange kvister og greiner på treet varslet om at han ville få mange etterkommere spredd utover hele landet.
Denne «drømmen» er et vandresagn som kjennes fra andre kilder. Om Kyros den stores mor, Mandane, fortelles det at hennes far, kong Astyages av Media, drømte om datteren at en plante vokste ut av livmoren hennes og bredde seg over hele verden.[3] En drøm skal ifølge Herodot også ha advart kong Astyages om at hans ufødte dattersønn kom til å true hans eget liv.[4] Også Herleva, mor til Vilhelm Erobreren, skal ha drømt om et tre mens hun gikk gravid med sønnen. Dette treet spiret fra magen hennes og vokste seg så stort at det dekket hele Normandie og strakte seg over kanalen og dekket kongedømmet England.[5] Men den tidligste omtale av Herlevas drøm skriver seg fra 1125 da William av Malmesbury omtalte den.[6]