Navnet Radu Boruzescu kan fremkalle forskjellige følelser, minner eller betydninger for hver person. Fra gammelt av til i dag har Radu Boruzescu vært gjenstand for interesse, debatt og refleksjon på ulike områder av livet. Dens betydning overskrider grenser og epoker, og dens innflytelse har blitt følt i kultur, vitenskap, politikk og menneskelige relasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og relevansen av Radu Boruzescu dypt, og analysere dens innvirkning på den nåværende verden og dens projeksjon inn i fremtiden.
Radu Boruzescu | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 16. jan. 1944[1]![]() Secuieni[2] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller, scenograf ![]() | ||
Utdannet ved | Universitatea Națională de Arte | ||
Ektefelle | Miruna Boruzescu | ||
Nasjonalitet | Romania | ||
IMDb | IMDb |
Radu Boruzescu (født 16. januar 1944, Secuieni, Neamț) er en rumensk-født fransk skuespiller og scenograf. Han har bodd siden begynnelsen av 1970-årene i Frankrike.
Han studerte ved Kunstakademiet i București (avdeling for kostymer og scenografi). Etter at han avsluttet sine studier arbeidet han sammen med regissører så som Lucian Pintilie, Liviu Ciulei, Andrei Șerban og Petrică Ionescu. Han hoppet av i 1975 til Frankrike sammen med sin kone, Miruna Boruzescu, som han giftet seg med i 1969[3] og som var kostymedesigner. I 1982 fikk de fransk statsborgerskap.[4]
Han har samarbeidet med mange kulturelle institusjoner og har deltatt på mange internasjonale festivaler. I Frankrike har han samarbeidet med Théâtre National de Chaillot, Comédie-Française, Opéra National de Paris og deltatt på sommerfestivalene i Aix-en-Provence og Avignon, i Nord-Amerika med Metropolitan Opera (New York), Arena Stage Theater (Washington, DC), Lyric Opera (Chicago) og Vancouver Opera, i Vest-Europa har han deltatt på festivalen Maggio Musicale (Firenzze), festivalen Spoleto, De Nederlandse Opera (Amsterdam), Théâtre Royal i Monnaie (Bruxelles), Vlaamse Opera (Antwerpen), Grand Théatre de Genève, Bonner Opera og Münchner Kammerspiele.[5]
Siden 1995 har han samarbeidet med regissøren Robert Carsen for skuespill som Café Apocalypse (Cabaret à Paris), Cabaret 5 Ute Lemper (Théâtre du Châtelet Paris), Fidelio (Maggio Musicale Florența), Salome (Teatro Reggio din Torino, Teatro Real Madrid), Mutter Courage und ihre Kinder (Piccolo Teatro Mailand), Il Trittico (Vlaamse Opera Antwerpen), Nomade – Richard III. (Stadsschouwburg Amsterdam, Deutsche Oper am Rhein, Düsseldorf), Mitridate, Re di Ponto (Théâtre Royal de la Monnaie Bruxelles og Theater an der Wien), Faust (Grand Théâtre de Genève) Il trovatore (Festivalul Bregenz).[5][6]
Radu Boruzescu fikk sammen med Liviu Popa premien for scenografi fra det rumenske filmskaperselskapet (ACIN) (1972) for scenearbeidet i Felix și Otilia.[7]