I dag er Radikalisering et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Radikalisering blitt et relevant tema som direkte påvirker folks daglige liv. Fra dens innvirkning på den globale økonomien til dens innflytelse på samfunnet, har Radikalisering blitt et interessepunkt for akademikere, fagfolk og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle fasettene til Radikalisering og hvordan den har utviklet seg gjennom årene.
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker betegnelsen «radikalisering» slik PST og norske myndigheter har redefinert begrepet og bruker det anno 2014. Begrepet brukes i en rekke andre sammenhenger, med helt annet innhold, eksempelvis når det gjelder historiske forhold. |
Radikalisering benevnes ofte som tilslutning til voldelig (ekstrem) ideologi. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer radikalisering som prosessen som leder en person til å bli villig til å bruke vold for å oppnå et mål.[1] Hva målet er, er mindre viktig for at benevningen skal brukes. Det er derfor ikke, nødvendigvis noen sammenheng mellom radikalisering og radikal politikk: Man kan jobbe fredelig for å oppnå en radikal endring i samfunnet. Radikalisering er ofte nevnt i forbindelse med ungdom som slutter seg til ytterliggående grupper og nettverk, som er villig til å bruke vold for å oppnå et politisk mål.
I Norge er det særlig Politiets sikkerhetstjeneste som er tillagt arbeidet med å følge med utvikling av samt motvirke radikalisering.