Røykenvik stasjon sies å være et av de viktigste temaene i dag da det har en betydelig innvirkning på folks liv. Det spiller ingen rolle om du er student, profesjonell, kunstelsker eller teknologiekspert, Røykenvik stasjon er et tema som utvilsomt angår deg. I denne artikkelen vil vi dekke ulike aspekter ved Røykenvik stasjon, fra historien til dens relevans i det moderne samfunnet. Vi vil også utforske de ulike meningene og perspektivene rundt Røykenvik stasjon, med mål om å gi et helhetlig syn på temaet. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Røykenvik stasjon og oppdag hans innvirkning på dagens verden!
Røykenvik stasjon | |||
---|---|---|---|
![]() Stasjonsområdet fotografert av Narve Skarpmoen tidlig på 1900-tallet. | |||
Land | ![]() | ||
Sted | Røykenvik | ||
Kommune / by | Gran | ||
Høyde o.h. | 138 meter | ||
Distanse | 78,61 km | ||
Høyde | 138 moh. | ||
Arkitekt | Paul Armin Due | ||
Åpnet | 20. desember 1900 | ||
Nedlagt | 11. november 1957 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Røykenvikbanen | ||
![]() Røykenvik stasjon 60°25′49″N 10°28′19″Ø | |||
Røykenvik stasjon var endestasjon på Røykenvikbanen fra banen åpnet i 1900 til den ble nedlagt i 1957. Den 1. april 1932 ble imidlertid stasjonen nedgradert til stoppested i et forsøk på å kutte kostnader i en periode med dårlig lønnsomhet. Like etter ble det meste av persontrafikken på banen nedlagt. Helt nedlagt ble den i 1949. Etter det fortsatte banen som en ren godsbane.
Godstrafikken på Røykenvik var hovedsakelig stein fra Onsaker teglverk samt tømmer og trelast fra lokale sagbruk og høvlerier.[1] Røykenvik ble også trafikkert av dampbåt som fraktet både folk og varer. Mens banen ble planlagt, var det ønske om å forlenge den til Odnes i Søndre Land, der det ble anlagt stasjon på Valdresbanen. Dette ble det ikke noe av. I stedet ble Røykenvik endestasjon på en kort sidebane.[2] Ved åpningen hadde Røykenvik stasjon poståpneri, med stasjonsmesteren som poståpner.[3] I 1918 ble imidlertid poståpneriet flyttet til hotellgården.[4]
Bygningene ved stasjon ble oppført i 1899–1900 og stod klare til banens åpning.[5]
Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due[6] og oppført i pusset tegl. Den hentet inspirasjon fra forskjellige stilarter og skilte seg fra hans andre stasjonsbygninger. Fasaden mot toglinjen hadde en asymmetrisk plassert tverrgavl.[7] Bygningen brant 12. april 1964. Selv om leiligheten i 2. etasje fikk store skader, var bygningens eksteriør tilnærmet intakt. Likevel ble bygningen revet på vårparten året etter.[8]
Uthuset («bryggerhuset») ble tegnet av Paul Due og ligner på mange slike hus langs Gjøvikbanen.
Lokomotivstallen er opprinnelig en Due-bygning, ifølge NSBs bygningsregistrering.[9] Den ble etter 1940 (muligens rundt 1950[10]) ombygget til arkivbygning og ser ut til å ha fått en ekstra etasje ved den anledning. Senere har den vært brukt som keramikkverksted, men fra 2015 huser den en restaurant.
Godshuset nede ved Randsfjorden huser i dag Café Oscar II.
Røykenvik stasjon hadde i sin tid også vanntårn.[11] Det ble revet i 1949.[12]
Ved siden av stasjonsbygningen har det dessuten stått et vedskjul.[13]