Røntgendiffraksjon

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Røntgendiffraksjon dypt og analysere dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Røntgendiffraksjon har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og det er viktig å forstå dens implikasjoner i dagens verden. Gjennom disse sidene vil vi analysere ulike perspektiver på Røntgendiffraksjon, fra det historiske synspunktet til dets relevans i dag. La oss undersøke hvordan Røntgendiffraksjon har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket måten vi tenker og handler på. På samme måte vil vi analysere nåværende og fremtidige trender knyttet til Røntgendiffraksjon, og hvordan disse kan påvirke ulike sider av samfunnet vårt.

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Røntgenkrystallografi. (Diskusjon)

Røntgenkrystallografi (XRD) er en kjemisk analysemetode for å bestemme sammensetningen til uorganiske forbindeler.

Monokromatiske røntgenstråler sendes mot prøvematerialet, refrakteres (avbøyes) og treffer en detektor. Ved å variere innfallsvinkelen til strålen fremkommer et diffraktogram som kan brukes til å bestemme innholdet av prøvematerialet.

To vanlig forekommende anvendningsområder er undersøkning av krystallisert protein og av metallers krystallstruktur. Røntgenkrystallografi er i dag den enese metoden som helt autonomt kan anvendes for å bestemme 3d-strukturen for proteinet, selv om NMR-analyser kan komplettere studiet.

Eksterne lenker

• (en) X-ray diffraction – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• International Union of Crystallography
  • IUCr Crystallography Online
• The International Centre for Diffraction Data (ICDD)
• Archives of [email protected]
• The British Crystallographic Association
• Introduction to X-ray Diffraction at University of California, Santa Barbara

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata