Rømua
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Rømua. Opp gjennom historien har Rømua spilt en betydelig rolle på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Dens innvirkning har vært så dyp at den fortsetter å skape interesse og debatt i dag. Vi vil utforske dens opprinnelse, utvikling og relevans i dagens samfunn, med sikte på å belyse dets betydning og betydning. Gjennom detaljerte og strenge analyser håper vi å gi et omfattende og berikende innblikk i Rømua, slik at våre lesere kan utvide sin kunnskap og forståelse av dette fascinerende emnet.
| Rømua | |||
|---|---|---|---|
 Like utenfor Lørenfallet | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Eidsvoll, Nes, Ullensaker, Lillestrøm | ||
| Lengde | 36,5[1] km | ||
| Nedbørfelt | 211[1] km² | ||
| Munning | Samløp med Glomma ved Sørumsand | ||
| – Koord. | 59°59′25″N 11°12′35″Ø | ||
| Sideelver | Songa, Sulta, Horsla, Rogndalsbekken, Hynna, Asakbekken, Holsbekken, Bæreggsbekken | ||
 Rømua 60°02′30″N 11°13′25″Ø | |||
Rømua er en elv på Romerike i Akershus, mellom Glomma- og Leiravassdragene. Elva har utspring i småbekker øst for Dal ved grensen mellom Eidsvoll, Nes og Ullensaker kommuner. Den danner et stykke grense mellom Nes og Ullensaker, og renner videre gjennom Ullensaker og Lillestrøm kommuner. Elva munner ut i Glomma like nedenfor Bingsfoss. Nedbørsfeltet er på 211 km², og nesten halvparten av dette er jordbruksareal. Det er ingen innsjøer av betydning langs elva, og den blir derfor følsom for flom ved mye nedbør.
Det har på det meste vært minst 14 kornmøller i Ullensaker, flere av disse langs Rømua. Mølla ved Holt brant ned i 1889, og i 1920 var det bare fire møller igjen, to av disse ved Rømua: Kauserud og Ingier. Maling av korn opphørte her omkring 1970.[2]
Elva er betydelig forurenset fra jordbruket, og vannkvaliteten er dårlig. Det er således moderat med fisk i elva, og krepsen har dødd ut. Men nedre del av elva er likevel viktig som gyteområde for gjørs fra Øyeren. Denne arten var oppført som sterkt truet på Norsk rødliste for arter i 2006 på grunn av svært begrenset utbredelse, men er fra 2010 klassifisert som «livskraftig» (LC).
Se også
Referanser
- ^ a b «NVE Atlas». Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 22. februar 2015
- ^ «Krepsefiske i Rømua» (PDF). Børge-Borgere. 5. september 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015.
Kilder
- Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøstatus Rømua