Tidligere har samfunnet vært vitne til utallige fremskritt og endringer i Røldal-Suldal som har hatt en betydelig innvirkning på måten vi lever og oppfatter verden rundt oss på. Fra vitenskapelige oppdagelser til kulturelle revolusjoner har Røldal-Suldal spilt en avgjørende rolle i å forme vår nåværende virkelighet. Gjennom årene har vi sett hvordan Røldal-Suldal har utviklet seg og tilpasset seg behovene og kravene til et samfunn i stadig endring. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Røldal-Suldal i ulike aspekter av våre daglige liv og dens innflytelse på måten vi tenker og handler på.
Røldal-Suldal | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Org.form | Aksjeselskap | ||
Org.nummer | 915569501 | ||
Bransje | Kraftindustri | ||
Etablert | 15. februar 1963 | ||
Hovedkontor | Nesflaten | ||
Land | Norge | ||
Røldal-Suldal er et vannkraftsystem utbygd av Hydro Energi, som strekker seg langs Røldal- og Suldalsvassdraget og ned til Suldalsvatnet. Formålet med utbyggingen var å sikre strøm til aluminiumsverket på Karmøy[1]. Kraftverket henter vann fra et nedbørsfelt på 793 km², og har en samlet magasinkapasitet på 833 millioner m³.
Eierskap til anlegget er samlet i selskapet RSK DA (RSK). RSK eies 95,21 prosent av Lyse Kraft DA[2] og 4,79 prosent av Statkraft[3]. Lyse Kraft DA eies så 74,4% av Lyse Produksjon AS og 25,6% av Norsk Hydro[1]. De tre eierene i RSK fordeler kraftvolumene fra RSK mellom seg etter eierandel. Hydro Energi har operatøransvar for RSK, mens Lyse er ansvarlig for markedsaktiviteter og vanndisponering på vegne av Lyse Kraft.
Anlegget omfatter 17 reguleringsmagasin og ni vannkraftverk[1]. Midtlæger, Middyr og Svandalsflona ligger på vestsiden av Haukelifjell. Novle utnytter fallet fra Votna, mens kraftverket i Røldal blant annet får vann fra Valldalsvatnet, som er det største reguleringsmagasinet. Alt vannet fra disse kraftverkene ender så via Røldalsvatnet opp i Suldal I kraftverk, som ligger inn i fjellet fra Kilen på Nesflaten. Her ligg også Suldal II kraftverk som får vann fra magasinet Kvanndalsfoss. Kvanndalsfoss ligger nedstrøms Kvanndal kraftverk, med Holmavatnet og Sandvatnet som reguleringsmagasin. I tillegg ble Vasstøl kraftverk (med Finnabuvatnet som magasin) satt i drift i juni 2012[4].
Arkitekten Geir Grung var involvert i prosjektet, og han utformet kraftverk, administrasjonsbygg, turbinhaller, og arbeiderboliger i karakteristisk stil[5]. Bruken av rå betong, geometriske figurer og funksjonelle løsninger gjør arkitekturen typisk modernistisk.