Queensberry-reglene
Nå for tiden har Queensberry-reglene blitt et tema av stor interesse for mange mennesker rundt om i verden. Dens relevans har utvidet seg til forskjellige områder, fra vitenskap og teknologi, til kultur og underholdning. Queensberry-reglene har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og har skapt lidenskapelige debatter og en konstant flyt av informasjon og nyheter. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Queensberry-reglene og utforske dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, gjennom dens mulige fremtidige projeksjoner, vil vi fordype oss i en dybdestudie som vil hjelpe oss å bedre forstå dette fenomenet som er så tilstede i våre dager.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Queensberry-reglene eller Marquess of Queensberry rules er betegnelsen på reglene som moderne boksing bygger på. Boksing som en egen kampsport ble en realitet da John Chambers introduserte de nye reglene i 1867. Reglene spesifiserte at en kamp skulle være «a fair stand-up boxing» i en 24 fots ring. Rundene skulle vare i 3 minutter etterfulgt av 1 minutts pause mellom hver runde. Om en mann gikk ned i løpet av en runde skulle han få 10 sekunder på å komme seg opp. Hansker av «fair size» skulle brukes og bryting og andre former for nærkontakt ble spesifikt forbudt. Hanskenes formål var å beskytte knokene. Reglene ble publisert av markien av Queensberry, et navn som for all ettertid vil bli assosiert med disse reglene. Den første bokseren som erobret verdensmestertittelen under Queensberry-reglene var James J. Corbett da han i 1892 beseiret John L. Sullivan i New Orleans. Aksepten av Queensberry-reglene ført til at boksingen utviklet seg i to retninger, en for profesjonelle og en for amatører, begge med ulike variasjoner av reglene.
De opprinnelige Queensberry-reglene
- Det skal være en rettferdig, stående boksekamp i en 24 fots ring, eller så nær denne størrelsen som praktisk mulig.
- Ingen bryting eller omfavning er tillatt.
- Rundene skal vare i tre minutter, med et minutt mellom hver runde.
- Hvis en av mennene faller på grunn av svakhet eller annet, må han reise seg uten assistanse, noe han får ti sekunder på seg til å gjøre, mens den andre mannen vender tilbake til sitt hjørne, og når den falne er på bena igjen skal kampen tas opp igjen og fortsette til de tre minuttene er omme. Hvis en mann ikke klarer å komme til streken på de ti sekundene som gis, skal det være i dommerens makt å gi seieren til den andre.
- En mann som henger i tauene i hjelpeløs tilstand, med tærne ovenfor gulvet, skal regnes for å være nede.
- Ingen sekundanter eller andre personer skal tillates å være i ringen under rundene.
- Skulle kampen bli stoppet av uunngåelige forstyrrelser, skal dommeren så snart som mulig angi tid og sted hvor kampen skal fullføres, slik at kampen kan bli vunnet og tapt, såfremt ikke begges sponsorer trekker innsatsen.
- Hanskene skal være boksehansker i sømmelig størrelse, av beste kvalitet og nye.
- Skulle en hanske sprekke eller falle av, må den erstattes til dommerens tilfredsstillelse.
- En mann med et kne i gulvet anses for å være nede, og hvis han blir slått har han rett til innsatsen.
- Ingen sko eller støvler med fjærer er tillatt.
- Kampen skal på alle andre felter styres av de reviderte London Prize Ring-reglene.