I denne artikkelen vil temaet QWERTY bli behandlet uttømmende, og analysere hovedaspektene og ta for seg de forskjellige perspektivene som finnes på saken. QWERTY er et tema som har skapt stor interesse både i fagmiljøet og i samfunnet generelt, på grunn av sin relevans og gjennomslagskraft på ulike områder. Gjennom disse sidene vil QWERTY bli undersøkt fra ulike tilnærminger, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Ved å gå gjennom ulike kilder og presentere konkrete caser vil leseren få en bred forståelse av QWERTY og dens implikasjoner i dag.
QWERTY er betegnelsen på et tastaturoppsett der bokstavene Q, W, E, R, T og Y er plassert som de seks første i den øverste bokstavlinjen. Oppsettet er det mest vanlige i bruk på skrivemaskiner og PC-tastatur i blant annet Norden, Storbritannia, Nederland og USA.
QWERTY-oppsettet ble funnet opp av Christopher Latham Sholes da hans egendesignede skrivemaskin ble produsert av Remington & Sons i 1874.[1] Det ble tatt patent på oppfinnelsen i 1878.
På Sholes' første skrivemaskin, som ble lagd i Milwaukee i 1868, ble bokstavene plassert i alfabetisk rekkefølge. Dette førte til at bokstav-armene som slo opp mot papiret når tastene ble trykket inn kilte seg fast i hverandre og gjorde maskinen treg å skrive på.[2] Sholes la så til grunn en studie av Amos Densmore som tok for seg bokstavparenes frekvens i det engelske språket for å forhindre at bokstav-armene til hyppig brukte kombinasjoner var for nær hverandre. Løsningen kom i 1872.[2]
Det har kommet flere varianter av QWERTY-tastaturer med mindre justeringer som skal ta hensyn til bokstavparfrekvenser i andre språk enn engelsk. For eksempel er den vanlige utgaven i franskspråklige land AZERTY-tastaturet mens i tyskspråklige land brukes hovedsakelig QWERTZ-tastaturet.
I 1932 ble Dvorak-oppsettet introdusert av professor August Dvorak som et angrep mot QWERTY.[2] Dvoraks oppsett hadde som formål at det skulle være lettest mulig å skrive hurtig.