I våre dager er Q-kilden et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Effekten har vært slik at flere og flere mennesker er interessert i å lære mer om Q-kilden og dens implikasjoner. Fra sin opprinnelse til i dag har Q-kilden vært gjenstand for analyser og debatt, og viser dens innflytelse på samfunn, kultur og økonomi. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Q-kilden og dets mange fasetter ytterligere, med mål om å bedre forstå omfanget og mulige konsekvenser i fremtiden.
Q, eller Q-kilden (q av tysk quelle som betyr kilde) er et hypotetisk tapt evangelium, eller et evangeliefragment. Q brukes som forklaring på likheter mellom Matteus- og Lukasevangeliet.
Tokildehypotesen, som er den mest utbredte teorien for å forklare det synoptiske problem, sier at Evangeliet etter Markus ble skrevet først. Lukas og Matteus har så kjent til Markusevangeliet, og brukt det som kilde når de skrev sine evangelier. I tillegg har de to evangeliene en del felles stoff. Dette stoffet antas å stamme fra en felles kilde, som ofte kalles Q.
Man har aldri funnet Q, heller ikke fragmenter av denne. Mange forskere mener idag at det kan dreie seg om en muntlig kilde.
En hypotetisk rekonstruksjon av teksten ble utgitt i 2000 av kanadieren John S. Kloppenborg, og James M. Robinson og Paul Hoffmann fra USA. En 1990-versjon fra Kloppenbergs arbeid er utgitt på norsk i samlingen Apokryfe evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001.