I denne artikkelen vil vi fokusere på temaet Pressefotograf, som har skapt stor interesse og debatt i ulike kretser og felt. I flere tiår har Pressefotograf vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, og dens relevans fortsetter å øke i dag. Over tid har Pressefotograf påvirket mennesker, samfunn og lokalsamfunn på forskjellige måter, og generert endeløse meninger, posisjoner og tilnærminger. Ved denne anledningen vil vi fordype oss i de mest relevante, kontroversielle og betydningsfulle aspektene ved Pressefotograf, for å fordype oss i betydningen og forstå dens innflytelse i ulike sammenhenger.
![]() | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
En pressefotograf eller fotojournalist er en betegnelse på en fotograf som jobber i pressen med fotojournalistikk. Vedkommende jobber primært med visuell journalistikk i form av fotografier eller levende bilder.
Tittelen pressefotograf ble tidligere mye brukt i Norge på fotografer som jobbet i avisene, men i dag er det vanligere å bruke tittelen fotojournalist. Overgangen henger sammen med opprettelsen av fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo i 1995, som tok over etter Norsk Pressefotografskole. Det var viktig for utdanningen å definere fotojournalistikk til en egen form for journalistikk i bransjen, og tittelen var også fra før av veldig vanlig i amerikansk faglitteratur.[1]
Tittelen fotojournalist er likevel ikke særlig etablert utenfor journalistkretser, og flere eldre fotografer bruker fortsatt tittelen pressefotograf for å beskrive seg selv. Fotojournalistenes interesseorganisasjon kaller seg også fortsatt Pressefotografenes Klubb, men bruker selv betegnelsen fotojournalist.[1]
Ingvald Møllerstad ble Norges første fast ansatte pressefotograf, da han ble ansatt i Aftenposten 1. februar 1925. Han jobbet i avisen til han gikk av med pensjon i 1963.[2]