Pozzolana

I denne artikkelen skal vi snakke om Pozzolana, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt de siste årene. Pozzolana er en sak som berører mennesker i alle aldre, kjønn og kulturer, og dens relevans går på tvers av ulike felt som helse, økonomi, politikk og samfunnet generelt. Opp gjennom historien har Pozzolana spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv og dets studier og forståelse er avgjørende for å forstå verden vi lever i. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Pozzolana, fra opprinnelsen til dens virkning i dag, med sikte på å gi et omfattende syn på dette relevante emnet.

Avsetninger av naturlig pozzolana (vulkansk aske) i California

Pozzolana, eller pulvis puteolanus på latin, er en type vulkansk aske, som siden oldtiden er blitt brukt som byggemateriale. Den inngår i romerske betong, som romerne kalte opus caementicium.

Pozzelana består av svært finkornet silisiumdioksid (kvarts) eller en kombinasjon av kvarts og aluminiumoksid. Navnet kommer fra Pozzuoli i Italia, som var en av hovedkildene for denne type aske i Romerriket. I dag brukes uttrykket om alle typer pimpstein eller vulkansk aske som består av finknust vulkansk glass og som brukes som pozzolan. Begrepet «pozzolan» dekker imidlertid alt slikt støv, uavhengig av opphav, mens «pozzolana» spesifikt brukes om pozzolan av vulkansk opprinnelse.

Pozzolansk reaksjon

Pozzolana vil reagere med kalsiumhydroksid og vann (lesket kalk) ved romtemperatur, en reaksjon som kalles pozzolansk reaksjon. I denne reaksjonen dannes kalsiumsilikat-hydrat og kalsiumaluminium-hydrat som begge er uløselige i vann og vil leire seg sammen og stivne. Fordi virkestoffene er uløselige, vil reaksjonen også kunne skje under vann, hvilket muliggjorde mange av oldtidens arkitektoniske mesterverk. Denne reaksjonen er også basis for portlandsement. Kjemisk ser den slik ut:[1]

Ca(OH)2 + H4SiO4 → Ca2+ + H2SiO42− + 2 H2O → CaH2SiO4 · 2 H2O

Referanser

  1. ^ Snellings, R.; Mertens G.; Elsen J. (2012). «Supplementary cementitious materials». Reviews in Mineralogy and Geochemistry. 74: 211–278. doi:10.2138/rmg.2012.74.6.