Port-au-Prince-jordskjelvet 1770
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Port-au-Prince-jordskjelvet 1770. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens nåværende anvendelser og dens innvirkning på samfunnet. Port-au-Prince-jordskjelvet 1770 er et tema som har vakt stor interesse gjennom årene, og dets relevans fortsetter å øke i dag. På denne måten vil vi fordype oss i historien, analysere dens implikasjoner på ulike områder og reflektere over dens rolle i fremtiden. La oss være forberedt på å legge ut på en oppdagelses- og refleksjonsreise om Port-au-Prince-jordskjelvet 1770.
| Port-au-Prince-jordskjelvet 1770 | |||
|---|---|---|---|
| Basisinformasjon | |||
| Dato | 3. juni 1770 | ||
| Magnitude | 7,5 Mw (estimert) | ||
| Dybde | 10 km | ||
| Episentrum | 18°25′N 72°47′V | ||
| Berørte områder | Saint-Domingue og Jamaica | ||
| Omkomne | 250+ | ||
| Tsunami | Ja | ||
| Posisjon | |||
  Port-au-Prince-jordskjelvet 1770 (Haiti) | |||
Port-au-Prince-jordskjelvet 1770 fant sted kl 19.15 den 3. juni 1770 nær Port-au-Prince i Saint-Domingue, den franske kolonien som nå er landet Haiti.[1] Det anslås å ha hatt en styrke på 7,5 Mw. Det innebærer at det var meget sterkere enn jordskjelvet i 2010 ( 7,0 Mw).
Jordskjelvet var kraftig nok til å ødelegge Port-au-Prince, og det raserte alle bygninger mellom Miragoânesjøen og Petit-Goâve, vest for Port-au-Prince. På Cul-de-Sac-sletten, en forsenkning som strekker seg fra under Port-au-Prince og østover inn i Den dominikanske republikk, inntraff det voldsomme kvikkleireras. Grunnen under Port-au-Prince ble flytende (likvifisert), og dermed brøt alle bygningene der sammen, også dem som hadde overlevd jordskjelvet i 1751.[1] Én landsby, Croix des Bouquets, sank ned under havoverflaten.[2] Sterke skjelvinger ble følt så langt unna som i Cap-Haïtien, om lag 160 km fra det antatte episenteret ved Léogâne. Noen skorsteiner på Jamaica raste sammen.[1] Jordskjelvet genererte en tsunami skyllet i land langs Gonâvebukta, og noen steder trengte den kanskje 7,2 km inn i landet i Cul-de-Sac-forsenkningen (skjønt det kan ha vært i sammenheng med leirraset der).[3]
Det er blitt anslått at 200 mennesker omkom i sammenraste bygninger i Port-au-Prince,[1] hvorav 79 av de 80 som var inne i Port-au-Princes hospital.[2] Tapstallene kunne lett ha vært høyere, men forut for selve hovedskjelvet kom det en kraftig brumlelyd som gav folk tid til å rømme ut av sine hus. Hovedskjelvet var todelt og varte i fire minutter.[1] Femti mennesker døde i Léogâne.[3]
Etter jordskjelvet døde mange flere. Tusenvis av slaver rømte under kaoset, noe som utløste økonomisk sammenbrudd. Kanskje 15.000 slaver døde under den hungersnøden dette førte til. I tillegg døde 15.000 mennesker av det som antas å ha vært miltbrann utløst av dårlig kjøtt kjøpt fra spanske handelsmenn.[4]
Referanser
- ^ a b c d e Scherer, J. (1912). «Great earthquakes in the island of Haiti». Bulletin of the Seismological Society of America. 2: 174–179.
- ^ a b Boswell, James (1770). «France». The Scots Magazine. 32 (August): 447–448.
- ^ a b O'Loughlin, Karen Fay (2003). Caribbean Tsunamis: A 500-Year History from 1498–1998. Springer. s. 85-86280. ISBN 978-1402017179. Besøkt 14. januar 2010.
- ^ Sublette, Ned (2007). Cuba and Its Music: From the First Drums to the Mambo, Volume 1. Chicago Review Press. s. 108668. ISBN 978-1556526329.