Polyamid
Spørsmålet om Polyamid er mye diskutert i dag da det påvirker et stort antall mennesker rundt om i verden. Siden oppdagelsen har Polyamid utløst økende interesse i det vitenskapelige miljøet, så vel som samfunnet generelt. Gjennom årene har det blitt utført en rekke studier og forskning som søker å fullt ut forstå implikasjonene og konsekvensene av Polyamid når det gjelder helse, samfunn og miljø. I denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Polyamid bli undersøkt, og gir en oversikt over dens betydning og virkning i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et polyamid er et polymer som inneholder monomerer av amider koblet sammen med peptidbindinger. De finnes naturlig, eksempelvis proteiner som ull og silke, men kan også framstilles kunstig ved hjelp av polykondensasjon. Eksempler på kunstig framstilte polyamider er nylon og aramider.
Produksjonen fra monomerer foregår ved at en amidkobling dannes fra kondensasjonsreaksjonen mellom en amingruppe og en karboksylsyre eller et syreklorid. Et lite molekyl, vanligvis vann eller hydrogenklorid elimineres.
Amingruppen og karboksylsyren kan være på samme monomer, eller polymeren kan bestå av to ulike bifunksjonelle monomerer, en med to amingrupper, den andre med to karboksylsyre- eller syrekloridgrupper.
Aminosyrer kan sees på som et eksempel på en enkel monomer (dersom en ser vekk fra forskjellene mellom R-gruppene) som reagerer med like molekyler og danner et polyamid.
Aramid (vist på bildet under) er et aromatisk polyamid som lages når to ulike monomerer danner en alternerende kjede:
