Polje
I dag har Polje blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på dagliglivet til dens innflytelse på samfunnet generelt, har Polje vært gjenstand for konstant debatt, analyse og refleksjon. Dens relevans spenner fra teknologifeltet til kultur, inkludert økonomi og politikk. Polje har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra ulike fagfelt, og vekket en interesse som går utover geografiske og kulturelle grenser. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Polje på livene våre og verden rundt oss, og tilby en omfattende analyse som vil omfatte ulike perspektiver og tilnærminger.
En polje (fra serbokroatisk: «jorde»[1]) er en type slette som finnes i karstlandskap ulike steder på jorden.
Poljer blir dannet ved at flere synkehull vokser sammen til et flatt gulv på bunnen av et basseng omgitt av bratte fjellvegger. Disse bassengene kan ofte dekke områder på flere hundre kvadratkilometer. Poljer kan være «blind-daler», uten utløp for vann på overflaten. Dreneringen kan da skje ved at bekker og elver forsvinner ned i bakken og graver seg vei gjennom den lett oppløselige karsten, for igjen å dukke opp et annet sted utenfor poljen.
Jorden i en polje er typisk bygd opp av kalksteinsrester, og slettene utgjør ofte de eneste dyrkbare områdene i en karstregion.[1]
Referanser
- ^ a b «Polje | geology». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 23. juni 2019.
