I dagens verden har Politiets Efterretningstjeneste blitt et tema med stor betydning og relevans for ulike sektorer i samfunnet. Med tiden har Politiets Efterretningstjeneste fått økende betydning, og genererer en betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Dens implikasjoner spenner fra det personlige til det profesjonelle og sosiale området. Interessen for Politiets Efterretningstjeneste har vært økende, og vekket interessen og nysgjerrigheten til et mangfoldig og variert publikum. Gitt denne økende oppmerksomheten, er det nødvendig å gå dypere inn i temaet Politiets Efterretningstjeneste og utforske de ulike perspektivene og dimensjonene som omgir det.
Politiets Efterretningstjeneste | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Type | Sikkerhetstjeneste | ||
Virkeområde | Danmark | ||
Etablert | 1939 | ||
Leder | Finn Borch Andersen (2015), Ole Stig Andersen, Jakob Scharf | ||
Hovedkontor | Søborg | ||
Underlagt | Rigspolitiet | ||
Budsjett | ca. 800 000 000 dansk krone (2010)[1] | ||
Ansatte | ca. 780 (ukjent) | ||
Nettsted | pet.dk (da) | ||
![]() Politiets Efterretningstjeneste 55°44′46″N 12°29′35″Ø |
Politiets Efterretningstjeneste (forkortet PET) er Danmarks sikkerhetstjeneste, opprettet i 1939 og underlagt Rigspolitiet.
En forløper til PET var Det sønderjyske Politiadjudantur, som ble opprettet i 1933.
PETs formål er først og fremst å forebygge og motvirke de forbrytelser som er nevnt i den danske straffelovens kapitel 12 og 13. Kapitel 12 handler om «Forbrydelser mod statens selvstændighed og sikkerhed» (fritt oversatt «Forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet»). Kapitel 13 handler om «Forbrydelser mod statsforfatningen og de øverste statsmyndigheder m.v.» (fritt oversatt «Forbrytelser mot statsforfatningen og de øverste statsorganer mv.».
PETs hovedoppgaver kan skrives med følgende overskrifter
PET har også en rekke oppgaver som utgjør forebyggende sikkerhet, f.eks. sikkerhetskoordinering, personbeskyttelse, dokumentsikkerhet og lignende.
PET har hatt flere navn gjennom tidene. Det hele startet i 1939, da den første landsdekkende etterretningstjeneste ble grunnlagt, nemlig «Sikkerhedspolitiet» (SIPO). Etter 2. verdenskrig ble etterretningstjenesten gjenopprettet, dog nå under navnet «Rigspolitichefens Efterretningsafdeling» (REA). I 1951 ble det foretatt enda et navneskifte som ledd i en omlegging, og etterretningstjenesten kom fra nå av til å hete «Politiets Efterretningstjeneste» eller PET. I 1958 ble PET lagt inn under Rigspolitiet med direkte referat til justisministeren, og i 1966 ble PET landsdekkende, og slik har PET fungert siden den gang.
PET har hovedkontor i Søborg, og har mindre kontorer i Århus[2] og Odense[3], men har også kontaktpersoner i andre politikretser.
Personalet utgjør ca. 650 personer, og består av politifolk, kontorpersonale, jurister og andre akademikere, kommunikasjonsfolk, oversettere og teknikere. PET ledes av en politimester, som bistås af to visepolitimestere og en sjefskriminalinspektør.[2]
Sjefen for PET refererer som noe spesielt direkte til justisministeren konkret representert ved sjefen for departementets politikontor.
To utvalg, Wamberg-udvalget og Folketingets utvalg vedrørende Efterretningstjenesterne, kontrollerer PET.
I 1999 ble det av Folketinget nedsatt en kommisjon (PET-kommissionen) som skulle undersøke PETs etterretningsvirksomhet i forhold til politiske partier og ideologiske bevegelser i Danmark i perioden 1945-1989.