I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Plysj på dagens samfunn. Plysj har vært et samtale- og debattemne i nyere tid, da det har skapt motstridende meninger og vekket interesse hos et bredt spekter av befolkningen. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Plysj, fra opprinnelsen til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Likeledes vil vi undersøke ulike perspektiver og studier som belyser Plysj, med mål om å gi et helhetlig syn på dette fenomenet som er så relevant i dag.
Plysj (fr. peluche) er et stoff med en lang (opptil 8 mm) luv på forsiden, en slags fløyel. Haugen kan være silke, ull, bomull eller syntetiske fibre som polyester[1]. Selve lerretet er alltid laget av bomullsstoff. Den brukes til dekorative formål, sying av dameklær, maskerade- og teaterkostymer, møbeltrekk og noen ganger polstring av bilinteriør. Plysj brukes til å lage en bamse og andre barneleker. Plysj er et av hovedmaterialene for å lage spesialdesignede designerleker fordi det er mykt og behagelig å ta på. Dens haug er plassert i hele stoffet eller i separate områder. Sammenlignet med fløyel er plysjhaugen mindre tett og høyere. Avhengig av typen fibre kan plysj kuttes (som minner om fløyel), løkkes, ensidig, tosidig. Ved etterbehandling er stoffet delt inn i glatt, mønstret, preget, formet. Plysj er også det mest populære materialet for å lage en massiv bamse[2].