I dagens verden har Playing for Time blitt et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Playing for Time vekket nysgjerrighet og debatt på ulike områder. Gjennom historien har Playing for Time spilt en grunnleggende rolle i ulike kulturer og har utviklet seg over tid, tilpasset behovene og kravene i hver epoke. I denne artikkelen vil vi utforske opprinnelsen, innflytelsen og virkningen av Playing for Time, så vel som dens relevans i dag og dens projeksjon i fremtiden.
Playing for Time | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Genre | Musikkfilm, drama | ||
Utgivelsesår | 1980 | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Lengde | 150 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Joseph Sargent, Daniel Mann ![]() | ||
Manus | Arthur Miller ![]() | ||
Tema | Andre verdenskrig, holocaust | ||
Produsent(er) | Linda Yellen | ||
Musikk | Brad Fiedel ![]() | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Vanessa Redgrave, Jane Alexander ![]() | ||
Annen informasjon | |||
Distributør(er) | CBS Netflix | ||
Premiere(r) | 1980 | ||
TV-kanal | CBS | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Playing for Time er en amerikansk TV-film fra 1980, produsert av CBS. Manus ble skrevet av Arthur Miller og Fania Fénelon, og den er basert på Fénelons selvbiografi, The Musicians of Auschwitz. Vanessa Redgrave spiller hovedrollen som musiker og sangerinne Fania Fénelon. Filmen er basert på Fénelons opplevelser som kvinnelig fange i konsentrasjonsleiren Auschwitz under den andre verdenskrig, hvor hun og andre musikere reddet livet ved å opptre, spille musikk og synge for sine fangevoktere.
Fénelon, en jødisk sanger og pianist, blir sendt sammen med mange andre fanger til Auschwitz konsentrasjonsleir med ett overfylt tog. Alle deres eiendeler og klær blir beslaglagt og hodene deres blir barbert, før de entrer fangeleiren. Fénelon blir gjenkjent som en berømt og anerkjent musiker. Hun skjønner at hun kan unngå det veldig krevende fysiske kroppsarbeidet, og overleve mye lenger ved å bli medlem av fengselets kvinnelige orkester.
Hun får etterhvert ett nært forhold til Alma Rosé, lederen for orkesteret, samt de andre band-medlemmene. Fénelon innser at musikerne får litt bedre behandling enn flere av de andre fangene, og hun overbeviser vaktene og de andre medlemmene av orkesteret at en annen fange som hun var god venn med, Marianne, er en veldig talentfull sanger. Selv om Marianne opptrer dårlig under audition, så får hun likevel lov til å bli med i orkesteret. Kvinnene føler at de blir frarøvet mye av sin verdighet, og de fleste av dem stiller spørsmål om det å holde seg i live egentlig er verdt overgrepene og mishandlingen som de stadig opplevde i fangenskap.