I dag er Piz Badile et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Med en betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, har Piz Badile skapt debatter, kontroverser og stor interesse på globalt nivå. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse i dag har Piz Badile satt et imponerende preg på samfunn, kultur og historie. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Piz Badile, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, og analysere dens betydning og relevans i forskjellige sammenhenger.
Piz Badile | |||
---|---|---|---|
![]() Nordøstveggen og nordryggen av Piz Badile | |||
Høyde | 3 308 moh. | ||
Primærfaktor | 262 meter | ||
Sekundærfaktor | 1,06 kilometer | ||
Land | Sveits og Italia | ||
Område | Graubünden, Sveits / Sondrio, Italia | ||
Fjellrekke | Bregagliafjellene | ||
Førstebestigning | 27. juli 1867, W. A. B. Coolidge med F. og H. Dévouassoud | ||
![]() Piz Badile 46°17′41″N 9°35′10″Ø | |||
Piz Badile (it: Pizzo Badile, som betyr «Spadetind») er et markant fjell på 3 308 moh. i Bregagliafjellene syd i kantonen Graubünden på grensa mellom Italia og Sveits. Nordøstveggen regnes som en av Alpenes store nordvegger.
Toppen av fjellet ble første gang nådd 27. juli 1867 av W. A. B. Coolidge med guidene F. og H. Dévouassoud, via sørryggen.
To klassiske ruter opp Piz Badile er nordryggen og Cassin-ruta på nordøstsida. Nordryggen, Badilekante, ble først soloklatret av den sveitsiske guiden Christian Klucker i 1892. Den mest populære ruten på nordøstveggen kalles Cassin-ruta etter Riccardo Cassin som sammen med V. Ratti, G. Esposito, Mario Molteni og Giuseppe Valsecchi var de første til å klatre opp fjellet på denne siden (14.- 16. juli 1937). Molteni og Valsecchi var alt i fjellsida da Cassin og laget hans startet, men klatrerene slo seg sammen. Molteni døde av utmattelse og kulde på toppen og Valsecchi døde på vei ned sørryggen, like før han nådde hytta.
Navnet Badile betyr «spade»: fjellet ser ut som en spade når en ser det fra Val Bregaglia.