I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Pixley Mapogo og hvordan den har påvirket ulike områder av samfunnet. Siden opptredenen har Pixley Mapogo vakt stor interesse og generert relevante diskusjoner rundt viktigheten. Opp gjennom historien har Pixley Mapogo vært en kilde til studier og refleksjon, og dens innflytelse har i betydelig grad preget utviklingen av ulike disipliner. Slik sett er det relevant å analysere hvordan Pixley Mapogo har utviklet seg over tid og hvilken rolle den har vært i å forme den virkeligheten vi lever i. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene rundt Pixley Mapogo, for å forstå dens sanne dimensjon og omfang. Gjennom en dyp og objektiv analyse søker denne artikkelen å tilby en omfattende visjon av Pixley Mapogo og dens implikasjoner i dag.
| Pixley Mapogo | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Tore Renberg | ||
| Utgitt | 2009 | ||
| Forlag | Oktober forlag | ||
| ISBN 978-82-495-0666-8 | |||
Pixley Mapogo er en norsk roman fra 2009 skrevet av Tore Renberg og utgitt på Oktober forlag.[1][2]
Boken er den fjerde av fem bøker (per 2020) om med romanfiguren Jarle Klepp som hovedperson. De andre bøkene i serien er Mannen som elsket Yngve, utgitt i 2003, og Kompani Orheim, utgitt 2005, Charlotte Isabel Hansen, utgitt i 2008 og Dette er mine gamle dager, utgitt i 2011.
I Pixley Mapogo er Jarle Klepp flyttet hjem til Stavanger. Året er 2007, og Klepp er nå frilansjournalist i byens største avis, Stavanger Aftenblad. Men romanen foregår, som den eneste av Renbergs bøker, i Oslo, hvor Klepp er sendt for å skrive om (den fiktive) gjenforeningen til bandet han satte høyest av alle som tenåring, Manchesterbandet The Smiths, som spiller på Øyafestivalen det året. Pixley Mapogo foregår over noen få timer en kveld og en natt i august 2007, og forfatteren har selv sagt at han ønsket å forske i et 24-aktig tempo med teksten. På mange måter er Pixley Mapogo den mest kontroversielle av Jarle Klepp-romanene, den mest politiske og den mest omdiskuterte. På retorisk og vågalt vis tar romanen for seg hverdagsrasismen i samtiden ved at den tidligere venstreradikale Klepp får se sin datter, Charlotte Isabel Hansen, i seksuell omgang med en mørkhudet mann ved navn Pixley Mapogo, og Klepp reagerer slett ikke slik han selv forventet at han skulle eller leseren forventet eller ønsket at han skulle.[1]